Nyhetsarkiv

Når vi bistår bedrifter med å innhente tilbud på innskuddspensjoner avdekkes overraskende store forskjeller i kostnader mellom leverandørene.

I begynnelsen av september publiserte Dine Penger artikkelen «Fem grep som er verdt millioner i økt pensjon». Her er det viktig å gjøre noen presiseringer ...

Mange tror at ulike typer av pensjonsopptjening kan plasseres på en skala fra «billig for bedriften og dårlig for de ansatte» til «dyr for bedriften og god for de ansatte». Sannheten er imidlertid at det i tillegg også finnes «billig og bra» og «dyr og dårlig». En pensjonsopptjening som gir mye pensjon i forhold til kostnaden, kaller vi en «effektiv pensjonsopptjening». Desidert størst potensiale for å oppnå en effektiv pensjonsopptjening finner man i vilkårsbaserte pensjonsordninger.

Næringsdrivende leger og tannleger har svært gode forutsetninger for å kvalifisere seg for en pensjonsordning de uansett bidrar tungt til finansiering av. Men svært få benytter seg av muligheten.

Pressedekningen i kjølvannet av at Expert-kjeden varsler oppsigelse av tariffavtalen bidrar ikke akkurat til å øke kunnskapsnivået om denne særegne pensjonsordningen. F.eks. er uttalelsen om å utstede en «fripolise som kompenserer for bortfallet av AFP-ordningen» fullstendig meningsløs. Saken gir imidlertid en god mulighet til å forklare hvorfor AFP er håpløst ugunstig for enkelte og ekstremt lønnsom for andre. Blant annet selvstendig næringsdrivende.

Kvinner som omfattes av de nye opptjeningsreglene i folketrygden og som har født barn før 1992 må sjekke at omsorgsopptjeningen for disse barna er blitt registrert som pensjonsgrunnlag i folketrygden. Dette gjelder altså kvinner født i 1954 og senere. Kvinner som er født i perioden 1948 til 1953 kan imidlertid også tape mye penger dersom dette grunnlaget ikke blir medregnet. I eksempelet her snakker vi om 151.700 kroner. Registreringsskjemaet heter «NAV 03-16.01»

Mange bedrifter har tjenestepensjoner med uføredekninger. Som følge av uførepensjons­reformen må disse bedriftene i løpet av 2016 omdanne sine ordninger slik at de tilfredsstiller de nye reglene. De færreste bedrifter har egen kompetanse til å forstå konsekvensene av endringene. Nå selges forsikringer som verken bedriften eller de ansatte har noen som helst nytte av.

Dette er en gjenganger blant spørsmålene vi får og er nok oftest uttrykk for ektefølt frustrasjon over et vanskelig tema med komplisert regelverk og utilgjengelig begrepsbruk. Leverandørenes utrettelige budskap om etablering av individuell pensjonssparing bidrar selvsagt også til å skape usikkerhet blant fremtidige pensjonister. Svaret er overraskende enkelt: De aller fleste vil være i stand til å videreføre den levestandarden man har som lønnsmottaker inn i pensjonstilværelsen, forutsatt at to vilkår er oppfylt. Og individuell pensjonssparing er ikke ett av dem ...

Andelen eldre med betalingsproblemer har steget mye de siste årene. En feil i Navs pensjonskalkulator må ta mye av skylden for at pensjonister har planlagt overgangen fra lønnsmottaker til pensjonist på sviktende grunnlag. Og feilen er fortsatt ikke rettet opp.

Rundt 40 prosent av dagens 66-åringer mottar uførepensjon. Det er ikke så rart når uføreordningene er utformet på en måte som gjør at mange kan tjene mye på å bli ufør. Her har vi satt opp et eksempel som viser at en kvinne født i 1954 kan øke pensjonsverdien med 3,8 millioner kroner ved å bli ufør. Og forutsetningene i dette eksempelet er langt fra ekstreme. Denne saken må ikke forveksles med problemstillingen som oppstår når en 62-åring må velge mellom uføreytelser og AFP i offentlig eller privat sektor! Disse temane kommer vi tilbake til.