«Vanlige» fonderte pensjoner
I de fleste pensjonsordninger er det en tett sammenheng mellom det beløpet bedriften betaler inn til pensjonsordningen og verdien av pensjonsopptjeningen.
Prinsippet kan enklest illustreres for en innskuddsordning:
Arbeidstakere i bedrifter med innskuddspensjoner får hvert år innbetalt et pensjonsinnskudd på sin pensjonskonto. Størrelsen på dette innskuddet er avhengig av den innskuddssatsen som er fastsatt i pensjonsavtalen og den enkeltes lønn. Pengene står sperret på arbeidstakerens pensjonskonto fram til utbetalingen kan starte. Størrelsen på den årlige utbetalingen avhenger av størrelsen på innskuddene (altså antall år og størrelsen på årlige innskudd), hvilken avkastning man har oppnådd og hvor mange år utbetalingen skal fordeles over.
I denne pensjonsordningen er pensjonskapitalen sikret både i forhold til fremtidig konkurs, jobbskifte og andre uforutsebare hendelser.
Denne tette sammenhengen mellom innbetaling og opptjent pensjonsrettighet gjelder for de aller fleste pensjonsordninger, men altså ikke for Ny AFP i privat sektor.
Ny AFP i privat sektor
Ny AFP i privat sektor har ingen sammenheng mellom premie og pensjon. I stedet gjelder følgende prinsipper for AFP-bedrifter og deres ansatte:
- Bedriftens kostnad
Bedriften betaler en AFP-premie for sine ansatte som utgjør 2,5 prosent av lønn. Det betales premie av den delen av lønnen som ligger mellom 1 G og 7,1 G og kun for ansatte i aldersgruppen 13 til 61 år. - Fondering av pensjonskapitalen
AFP-premien betales ikke inn på den enkeltes pensjonskonto. I stedet forvaltes pengene i et sentralt fond uten at kapitalen er knyttet til den enkelte arbeidstaker eller bedrift. - Pensjonens verdi
Størrelsen på AFP-pensjonen beregnes med utgangspunkt i hvilken inntekt man har hatt hvert enkelt år i perioden 13 til 61 år. Altså gjennom hele karrieren enten arbeidsgiver er en AFP-bedrift eller ikke. All inntekt opp til 7,1 G er pensjonsgivende. - AFP-vilkårene
For å ha rett til å få utbetalt AFP-en må en lang rekke vilkår være oppfylt. Det kravet som er vanskeligst å innfri er kravet om at arbeidstakeren må ha en AFP-bedrift som hovedarbeidsgiver i minimum syv av de siste ni årene før fylte 62 år («ansiennitetskravet»). Aldersintervallet 53 til 62 er altså kritisk. Et annet avgjørende kriterium er at man må være reell arbeidstaker på det tidspunktet AFP-utbetalingen starter.
Det er altså ingen sammenheng mellom den premien bedriften betaler i AFP-premie og størrelsen på den AFP-pensjonen arbeidstakeren mottar!
Dette gir seg en del særegne utslag og forklarer også hvorfor AFP er en ekstremt gunstig pensjonsordning for enkelte bedrifter (og arbeidstakere) og svært ugunstig for andre.
Alder og alderssammensetning
Alderssammensetning blant de ansatte er her et viktig stikkord.
Størrelsen på AFP-en beregnes på grunnlag av den inntekten man har hvert enkelt år fram til fylte 61 år. All inntekt opp til 7,1 G er pensjonsgivende. Personer som startet i inntektsgivende arbeid i lav alder og som har hatt en inntekt oppunder 600.000 kroner i mange år (i dagens pengeverdi) har opptjent en AFP som er verdt oppunder 2 million kroner og i enkelte tilfeller sågar over dette. Dette inkluderer det skattefrie kompensasjonsbeløpet.
Det er ikke noe krav for denne opptjeningen at inntekten kommer fra en AFP-bedrift. For personer som er tidlig eller midt i karrieren har det ingen hensikt å være ansatt i en AFP-bedrift hvis man uansett planlegger å skifte arbeidsgiver før fylte 53 år.
For bedrifter som kun har ansatte som er under 53 år, er følgelig AFP-premien penger rett ut av vinduet. Bedriften betaler for hver arbeidstaker i 2016 inntil 13.700 kroner og dette er penger som arbeidstakeren aldri vil se igjen.
For bedrifter som kjennetegnes ved at de har et fåtall ansatte over 53 år, er AFP i beste fall en lite effektiv pensjonsordning. Expert-kjeden er nok i denne kategorien.
Selvsagt vil man også finne eksempler på bedrifter som befinner seg i den motsatte ytterligheten.
Arbeidstakere som har hatt en lang karriere har svært mye å tjene på søke seg inn mot AFP-bedrifter i perioden 53 til 62 år. I løpet av syv år vil man altså kvalifisere seg for en pensjon verdt oppunder to million kroner. Den årlige verdien av opptjeningen blir altså langt over 250.000 kroner. Ingen andre pensjonsordninger er i nærheten av dette.
For bedrifter som hovedsakelig rekrutterer arbeidstakere som er oppunder 55 år, vil AFP være en ekstremt gunstig pensjonsordning: Bedriftens årlige kostnad er 13.700 kroner og arbeidstakerens årlige verdi er tjue ganger så høy – mer effektiv kan en pensjonsordning ikke være!
Små foretak
Det er en utbredt misforståelse at det kun er store foretak som kan være AFP-bedrifter. I prinsippet er det ingenting i veien for at selv de minste selskapene (også enkeltpersonforetak!) kan etablere tariffavtale og bli AFP-bedrifter. Forutsetningen er at de oppfyller kravet til minimumsbemanning på èn (!) ansatt. Denne ene ansatte må være uten eierinteresser og kan ikke ha tett familietilknytning til eier.
Er planen å gjøre dette mest mulig effektivt, vil man sørge for at virksomhetens ansatte er omtrent jevngamle og etablere tariffavtalen rett før den eldste fyller 55 år.
Oppfyller virksomheten bemanningsvilkårene for ordningen, vil selvsagt også virksomhetens eier omfattes av ordningen.
Eksempler på tapt AFP
Vilkårene for AFP er kompliserte og konsekvensene av at man ikke setter sog godt inn i de kravene som stilles, kan innebære at man mister hele pensjonen. Og det er enorme terskeleffekter.
Dette følger av prinsippet om at det ikke er noen sammenheng mellom det beløpet bedriften har innbetalt og den pensjonen den enkelte arbeidstakeren er sikret.
To høyaktuelle eksempler:
- Sluttpakke ved nedbemanning
Dersom man aksepterer tilbud om sluttpakke med etterlønn som overstiger 1,5 G i et enkelt år i aldersintervallet 59 til 62 år, mister man retten til AFP. Om man mottar en sluttpakke i form av en engangsutbetaling dagen før man fyller 59 år er dette ikke til hinder for at man kan oppfylle vilkårene ved å finne seg en ny AFP-arbeidsgiver raskt. - Oppsigelse
I disse dager legges mange bedrifter ned. I en av de bedriftene vi kjenner godt er en av arbeidstakerne tre måneder unna 62 år på det tidspunktet oppsigelsestiden utløper.
Om det finnes en AFP-bedrift der ute som har behov for en dyktig og erfaren arbeidsleder i perioden desember 2016 til februar 2017, skal vi sørge for å formidle kontakt!
