Bedrifter blir rundlurt ved overgang til ny uførepensjon

Krøll ved overgang til ny uførepensjon i privat sektor

Krøll ved overgang til ny uførepensjon i privat sektor

Uførepensjonspremien avhenger av alder og kjønn

Uførepensjonspremien avhenger av alder og kjønn

Uførepensjonsreformen

Uførepensjonsreformen i folketrygden ble iverksatt i 2015. Samtidig ble tilsvarende endringer gjennomført i offentlig sektor.

Reformen har som hovedformål å motivere uføre til å utnytte restarbeidsevnen mest mulig. Samlet netto utbetaling til nye uføre vil derfor bli lavere enn for personer som ble omfattet av det gamle regelverket.

De bedriften som har tjenestepensjoner med uføredekningermå i løpet av 2016 gå over på en ny type uførepensjon basert på de nye reglene. De færreste bedrifter har egen kompetanse til å forstå konsekvensene av endringene. Vi se nå at pensjonsselgere utnytter usikkerheten til å pushe forsikringer de ansatte ikke har nytte av.

Kort sammendrag av de nye reglene

Bedrifter kan etablere uførepensjonsordninger som kan bestå av inntil tre komponenter:

  • 3% av pensjonsgrunnlag
  • 0,25G, men begrenset oppad til 6% av pensjonsgrunnlag
  • 66% av den delen av pensjonsgrunnlaget som er over 6 G

I tillegg kan bedriften eventuelt også velge å inkludere en barnepensjon som gir en årlig utbetaling på 0,1G (nå 9.000 kroner) for hvert barn under 21 år (men begrenset oppad til 0,2G for samtlige barn). Barnetillegget omtales ikke videre her.

En arbeidstaker med lønn på 7G (630.500 kr) får en årlig uførepensjon på 100.800 kroner fram til fylte 67 år dersom bedriften benytter seg av maksimalgrensene.

Problemet er at dette beløpet skal inkludere alle uføreytelser som arbeidstakeren har opparbeidet seg tidligere, altså f.eks.:

  • Uførepensjon fra fripoliser hos andre arbeidsgivere
  • Uførepensjon fra fripoliser hos samme arbeidsgivere (f.eks. utstedt da bedriften gikk over fra ytelses- til innskuddsbasert alderspensjon)
  • Oppsatte pensjoner fra offentlig sektor

Eksempel

Dersom denne personen er født i 1959 og hadde 25 års opptjening i en middels ytelsespensjons­ordning, vil fripolisen fra det tidligere arbeidsforholdet sikre henne en årlig uførepensjon på 100.000 kroner.

Denne arbeidstakeren vil altså ikke ha noen nytte av den nye uførepensjonsordningen overhode!

Likevel vil pensjonsleverandøren gjennom sine distribusjonskanaler forsøke å selge bedriften en uførepensjon som koster om lag 15.000 kroner pr. år for denne arbeidstakeren.

Bedrifter som i løpet av året skal omdanne sine uførepensjonsordninger, må være svært bevisst på at arbeidstakernes opptjente rettigheter skal tas hensyn til allerede på beregningstidspunktet. Og ikke på det tidspunktet uførheten oppstår.

De som lever av å selge forsikringer på provisjonsbasis er neppe særlig interessert i å informere om dette!

For bedriftene er det viktig å være oppmerksom på at årlig premie for uførepensjoner til de enkelte ansatte kan variere fra noen hundrelapper i året (for unge mannlige arbeidstakere med middels lønninger) til over 50.000 kroner i året for høytlønnede kvinnelige arbeidstakere midt i femtiårene, ref. figuren i bildekarusellen.

Derfor var det allerede i utgangspunktet viktig å forstå hvordan uførepensjoner fungerer og kostnadene beregnes.

Det som skjer nå i forbindelse med omdanningen gjør det ennå viktigere å rådføre seg med en uavhengig rådgiver.

Stikkord