Nyhetsarkiv

Grunnprinsippene i pensjonsreformen er i hovedsak fornuftige og det er stort sett også vedtatt overgangsregler mellom gamle og nye regler som gir noenlunde forutsigbarhet. Men det finnes da også enkelte unntak og da dreier deg seg om tilfeller hvor framtidige pensjonister må foreta valg uten at man har mulighet til å finne ut hva alternativene faktisk innebærer. Er nærmest grotesk eksempel ble vi gjort kjent med denne uka.

Mange har forsøkt å gi det endelige svaret på om det lønner seg å ta ut pensjon allerede ved 62 år eller om det lønner seg å vente til man faktisk slutter å jobbe. Forsøkene mislykkes ettersom de ikke går inn på det som faktisk er problemet, nemlig feilen i Nav sin kalkulator som etter 9 år fortsatt ikke er rettet opp.

Denne uken fikk vi en fortvilt henvendelse fra en arbeidstaker i offentlig sektor. Han ville feire overgangen til pensjonstilværelsen ved å dra på en tre måneder lang reise. Dette gjorde han ved å ta permisjon uten lønn i perioden fram mot 62 år. Rådgiveren i banken mente at dette ikke kunne være noe problem og ordnet alt det økonomiske rundt turen.

Ansatte i offentlig sektor som er født i 1963 eller senere, blir ved årsskifte 2019/2020 overflyttet fra den gamle til den nye varianten av Offentlige tjenestepensjon. Den gamle ordningen har et spesielt kjennetegn som innebærer at det er ekstremt lønnsomt å gjennomføre et karrierestig før denne overgangen skjer.

Hvert år slutter over 50.000 personer å jobbe for å bli alderspensjonister. Ettersom verdien av den årlige pensjonsopptjeningen ikke fordeles likt over alle årets tolv måneder, kan du tape mange hundre tusen pensjonskroner på å velge feil avskjedsmåned.

I 2019 kan ungdom født i 2002 eller tidligere tjene over 75.000 kroner uten å betale skatt. Og i tillegg få en pensjonsbonus på 13.500 kroner. For de yngste ungdommene er det enda gunstigere: Barn født i årene 2003 til 2006 kan tjene over 99.000 skattefritt. Pensjonsbonusen blir da på hele 18.000 kroner. For næringsdrivende med barn er dette så lønnsomt at myndighetene har begrenset hvor høy timelønn foreldrene kan betale.

Lederpensjoner er den tredje formen for bedriftsbetalte pensjoner og kommer altså på toppen av tjenestepensjoner og AFP. Mange slike avtaler er utdaterte og innebærer at det er uklart hvilken pensjon ordningen faktisk skal levere. I tillegg har bedriften i mange tilfeller oppfylt sin forpliktelse på en måte som innebærer at lederen skulle beskattet pensjonsverdien ved opptjening. Ledere sitter altså med pensjonsrettigheter verdt millioner som skulle vært innberettet og beskattet som lønn allerede for mange år siden.

Mange private bedrifter med offentlig tilknytning har Offentlig tjenestepensjon (OfTP).

Pensjonsreformen for offentlig sektor er nå vedtatt og innebærer at tjenestepensjoner også for offentlig ansatte blir harmonisert med de prinsippene som gjelder for pensjonsreformen generelt og som allerede har vært gjeldende i private bedrifter siden 2011.

Plutselig dukker det opp flere artikler og podcaster om personer som har «pensjonert seg i 40-årene». Det gis inntrykk av at dette er noe som er fullt mulig for alle å gjøre, men bare for å gjøre det helt klart: Det er det ikke!

Justis- og beredskapsdepartementets har presentert et forslag til ny finansavtalelov. Målet med endringene er å sørge for at færre skal havne i alvorlige gjeldsproblemer.

Forslaget som har fått mest omtale er er at selskaper som selger finansprodukter ikke får anledning til å ha ansatte med tittelsen Finansrådgiver.

Vi mener forslaget vil ha begrenset effekt. Det avgjørende er at kundene selv blir i stand til å skille en selger fra en rådgiver.