Nyhetsarkiv

Hva kjennetegner en «effektiv pensjonsopptjening»?

Mange tror at ulike typer av pensjonsopptjening kan plasseres på en skala fra «billig for bedriften og dårlig for de ansatte» til «dyr for bedriften og god for de ansatte». Sannheten er imidlertid at det i tillegg også finnes «billig og bra» og «dyr og dårlig». En pensjonsopptjening som gir mye pensjon i forhold til kostnaden, kaller vi en «effektiv pensjonsopptjening». Desidert størst potensiale for å oppnå en effektiv pensjonsopptjening finner man i vilkårsbaserte pensjonsordninger.

AFP-forvirring i Expert-konflikten

Pressedekningen i kjølvannet av at Expert-kjeden varsler oppsigelse av tariffavtalen bidrar ikke akkurat til å øke kunnskapsnivået om denne særegne pensjonsordningen. F.eks. er uttalelsen om å utstede en «fripolise som kompenserer for bortfallet av AFP-ordningen» fullstendig meningsløs. Saken gir imidlertid en god mulighet til å forklare hvorfor AFP er håpløst ugunstig for enkelte og ekstremt lønnsom for andre. Blant annet selvstendig næringsdrivende.

Etterregistrering av omsorgsopptjening for kvinner født før 1954

Kvinner som omfattes av de nye opptjeningsreglene i folketrygden og som har født barn før 1992 må sjekke at omsorgsopptjeningen for disse barna er blitt registrert som pensjonsgrunnlag i folketrygden. Dette gjelder altså kvinner født i 1954 og senere. Kvinner som er født i perioden 1948 til 1953 kan imidlertid også tape mye penger dersom dette grunnlaget ikke blir medregnet. I eksempelet her snakker vi om 151.700 kroner. Registreringsskjemaet heter «NAV 03-16.01»

Bedrifter blir rundlurt ved overgang til ny uførepensjon

Mange bedrifter har tjenestepensjoner med uføredekninger. Som følge av uførepensjons­reformen må disse bedriftene i løpet av 2016 omdanne sine ordninger slik at de tilfredsstiller de nye reglene. De færreste bedrifter har egen kompetanse til å forstå konsekvensene av endringene. Nå selges forsikringer som verken bedriften eller de ansatte har noen som helst nytte av.

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig?

Dette er en gjenganger blant spørsmålene vi får og er nok oftest uttrykk for ektefølt frustrasjon over et vanskelig tema med komplisert regelverk og utilgjengelig begrepsbruk. Leverandørenes utrettelige budskap om etablering av individuell pensjonssparing bidrar selvsagt også til å skape usikkerhet blant fremtidige pensjonister. Svaret er overraskende enkelt: De aller fleste vil være i stand til å videreføre den levestandarden man har som lønnsmottaker inn i pensjonstilværelsen, forutsatt at to vilkår er oppfylt. Og individuell pensjonssparing er ikke ett av dem ...

For denne 62-åringen er en uførediagnose verdt 3,8 millioner

Rundt 40 prosent av dagens 66-åringer mottar uførepensjon. Det er ikke så rart når uføreordningene er utformet på en måte som gjør at mange kan tjene mye på å bli ufør. Her har vi satt opp et eksempel som viser at en kvinne født i 1954 kan øke pensjonsverdien med 3,8 millioner kroner ved å bli ufør. Og forutsetningene i dette eksempelet er langt fra ekstreme. Denne saken må ikke forveksles med problemstillingen som oppstår når en 62-åring må velge mellom uføreytelser og AFP i offentlig eller privat sektor! Disse temane kommer vi tilbake til.

Offentlig ansatte tjener lite på å jobbe etter fylte 62 år

Ett av hovedmålene med pensjonsreformen var å sørge for at det alltid skulle lønne seg å jobbe «litt mer» eller «litt lenger». Prinsippet kalles gjerne for arbeidslinja. Etter fem år er det klart at tiltakene har gitt den tilsiktede effekten i privat sektor. I offentlig sektor ble det aldri gjennomført tilsvarende endringer i AFP og tjenestepensjoner. I praksis saboterer offentlig tjenestepensjon de incentivene til videre arbeid som ligger i folketrygdens alderspensjon. Her kan du lese hvor lite det faktisk lønner seg å fortsette å jobbe i offentlig sektor etter fylte 62 år.

Bokmerk og del