Flere valg krever bedre beslutningsgrunnlag
Pensjonsreformen er en prosess som har pågått i snart 15 år og i løpet av denne perioden har de enkelte elementene kommet på plass del for del.
Det store og definerende trinnet i pensjonsreformen skjedde da alderspensjonen i folketrygden og ny privat AFP ble gjort gjeldende for ti år siden. Alle andre endringer som skjedde både før og etter dette trinnet har vært tilpasset samme grunnprinsipper som f.eks. fleksibel uttaksalder, levealdersjustering og beskatning.
En konsekvens av pensjonsreformen at pensjonister har langt mer fleksibilitet enn tidligere. Fleksibilitet innebærer at man må velge mellom alternativer, men er ikke nødvendigvis bare en fordel. Når man skal velge mellom flere alternativer, så er det behov for informasjon som man kan legge til grunn for å ta riktige beslutninger. Altså et balansert beslutningsgrunnlag.
De pensjonsportalene som benyttes er fulle av store feil og grove mangler som fører til at framtidige pensjonister tar beslutninger på sviktende grunnlag og risikerer å velge det alternativet de er dårligst tjent med.
Disse feilene er ikke blitt utbedret til tross for jevnlige påminnelser i minst åtte år og jeg skal vise dette ved hjelp av tre konkrete eksempler som enhver 60-åring vil kjenne seg igjen i:
Eksempel 1: Nav-kalkulator
Mange planlegger å fortsette å jobbe etter fylte 62 år. Det betyr at man kan velge å starte uttaket av alderspensjon fra Folketrygden ved 62 år, slik de nøytrale uttaksreglene åpner for (vi kaller dette «forsert uttak» av pensjon) eller man kan velge å vente fram til det tidspunktet man slutter å jobbe («balansert uttak»).
En av de store innsparingstiltakene i pensjonsreformen er at pensjon under utbetaling skal reguleres 0,75% lavere enn pensjon under opptjening.
Nav har i sin pensjonskalkulator valgt å ignorere denne underreguleringen når de presenterer sine pensjonsprognoser. Konsekvensen er at pensjonister får inntrykk av at det framtidige livslange tapet som følger av et forsert pensjonsuttak er mye mindre enn det faktisk er.
Mange konkluderer basert på beregninger i Navs pensjonskalkulator at «man må bli over 90 år for at det ikke skal lønne seg med et tidlig uttak». Dersom pensjonskalkulatoren hadde tatt hensyn til underreguleringen av pensjoner under utbetaling, ville man funnet ut at skjæringspunktet er over 10 år tidligere.
Nav advarer mot å starte uttak av pensjon fra 62 år, samtidig som denne overhyppigheten av forsert pensjonsuttak i stor grad skyldes en feil i deres egen pensjonskalkulator.
Eksempel 2: Feil regulering i pensjonskalkulatorene til Norsk Pensjon
Pensjonsportalen Norsk Pensjon har tatt mål av seg å samle pensjonsdata fra de enkelte pensjonskildene og presentere en samlet oversikt over hvilke totale pensjonsytelser man vil oppnå basert på ønsket plan for framtidig pensjonsopptjening og uttak.
Mange framtidige pensjonister innehar fripoliser. Om man blar seg 20 år tilbake i pensjonspermen vil man finne ut at fripolisen har vokst svært lite siden den gang. På samme måte er det svært liten grunn til å forvente framtidig regulering av betydning. Og da snakker vi både om perioden fram til utbetalingen starter og i utbetalingsperioden.
Norsk Pensjon velger å se bort fra dette. I deres pensjonskalkulator gis det inntrykk av at en fripolise reguleres i samme takt som f.eks. offentlig tjenestepensjon, alderspensjon i folketrygden eller AFP. På den måten formidles et inntrykk av at en fripolise er verdt flere ganger så mye som faktisk tilfelle.
Mange virker å tro at Norsk pensjon er et offentlig, nøytralt og uavhengig organ som er opprettet med mål om å opplyse befolkningen i pensjonsspørsmål, men det er ikke tilfelle. Norsk Pensjon er eid av de private pensjonsleverandørene.
Er det tilfeldig at de pensjonene som er opptjent og kjøpt hos portalens eiere presenteres på en spesielt fordelaktig måte? Kanskje.
Norsk pensjon disponerer kompetanse og ressurser som skulle gjøre dem i stand til å rette opp slike feil i løpet av kort tid, men siden vi gjorde dem oppmerksom på denne feilen i 2012 har ingenting skjedd.
Eksempel 3: Kalulatorene tar ikke hensyn til beskatning
Bankenes hovedbudskap er at framtidige pensjonister får en dårlig pensjonsøkonomi dersom de ikke kjøper pensjonssparing.
IPS er en ordning for individuell pensjonssparing som er blitt revidert flere ganger. Bankene beregner seg spesielt høye gebyrer på alle spareprodukter som heter noe med pensjon, også IPS. I den grad det finnes en reell skattefordel med disse produktene, så utjevnes disse med høyere bankgebyrer.
Det er nyttig for bankene at de kan henvise til pensjonskalkulatoren i Norsk Pensjon når de markedsfører disse produktene. Sparing i IPS beskattes ved utbetaling til forskjell fra produktene det sammenlignes med. Derfor er det selvsagt hendig at pensjonsberegningene i Norsk Pensjon ikke tar hensyn til beskatning.
Hva er konsekvensen for brukerne?
I de fleste tilfeller er nok de praktiske konsekvensene av disse feilene små: Dersom kalkulatorene f.eks. hadde beregnet og presentert den reelle effekten av et forsert pensjonsuttak på en riktig måte, så ville pensjonistene visst at de tapte noe på å starte pensjonsutbetalingen ved 62 år. Mange ville nok likevel valgt å starte uttaket tidlig ut fra en samlet vurdering.
Andre valg har langt større konsekvenser og det er spesielt ett viktig veiskille mange står overfor og som er godt egnet for å illustrere hvor komplisert pensjon er: Valg mellom Privat AFP og uføreytelser.
Personer som allerede ved 62 år har helsemessig utfordringer, må nemlig velge mellom AFP eller uføretrygd. Grunnen er at en eneste utbetaling av uføretrygd etter dette tidspunktet innebærer at retten til AFP ugjenkallelig bortfaller og dette valget er ikke reverserbart.
Valget innebærer at arbeidstakeren må vurdere de økonomiske konsekvensene av hvert av de to alternativene opp mot hverandre og finne ut hvilket man er best tjent med. Sammenligningen er komplisert fordi valget har konsekvenser også på andre ytelser og her er pensjonskalkulatorene til lite hjelp:
For det første beskattes siden 2015 alle uføreytelser som lønnsinntekt, mens AFP-alternativet beskattes som pensjonsinntekt. Ingen pensjonskalkulatorer gjør beregninger av skatt og det er selvsagt et problem når alternativene som sammenlignes beskattes ulikt.
Uføretrygd reguleres i takt med grunnbeløpet, mens alderspensjoner reguleres med et fratrekk på 0,75 prosent. Som allerede nevnt har pensjonskalkulatorene et avslappet forhold til hvordan pensjoner reguleres, selv om konsekvensen over tid blir stor.
I noen tilfeller er uføreytelser under utbetaling i seg selv pensjonsgivende, mens uføretrygden for enkelte årskull innebærer pensjonsopptjening helt til 66 år. Hvilken nytte man har av dette avhenger av den enkeltes opptjeningshistorikken. For uføre i disse årskullene skjermes sågar alderspensjonen for deler av levealdersjusteringen. Dette er komplisert, men virkningen kan være avgjørende for hvilket alternativ som er mest lønnsomt. Det letteste er å late som dette ikke er relevant, slik mange av kalkulatorene gjør.
I mange tilfeller er det enda viktigere at en uføretrygd kan gi fortsatt medlemskap i tjenestepensjon på en slik måte at sparing til alderspensjon fortsetter. Dette er langt utenfor hva pensjonskalkulatoren beregner.
Viktig er også at en uføretrygd kan utløse utbetaling av uførepensjoner og uføreforsikringer som er opptjent privat eller i tidligere ansettelsesforhold. Heller ikke dette vil pensjonskalkulatorene gi informasjon om.
For personer i denne situasjonen er det nok også relevant å være oppmerksom på at uføreytelser og AFP på forskjellig måte avkortes mot inntekt og derfor gir følgelig ulik motivasjon til å utnytte restarbeidsevnen.
Når man summerer de enkelte effektene som pensjonsportalene ikke fanger opp eller velger å ignorere, så er det enkelt å forestille seg at personer i denne spesielle situasjonen har bedre forutsetninger for å velge riktig før de logger seg inn i pensjonsportalen enn etterpå.
Vi har gjort beregninger med utgangspunkt i konkrete tilfeller som viser at konsekvensen av et feil valg kan være millioner av kroner i tapt netto pensjonsverdi.
Hvordan tar vi det herfra?
Nav og Norsk pensjon er jevnlig siden 2012 blitt purret på disse feilene, men på åtte år er ingenting blitt gjort for å utbedre dem.
Pensjon er komplisert og det er en illusjon at en pensjonsportal skal være i stand til å oppsummere og beregne alle pensjoner. Manglene med de offentlige portalene som nå står til disposisjon er imidlertid så graverende og har potensielt så store økonomiske konsekvenser at det ikke er forsvarlig. Tatt i betraktning de store tapene enkeltpersoner kan bli påført, kan man gjerne snakke om et samfunnsproblem.
Et tiltak som kan iverksettes umiddelbart er å sørge for at alle som logger seg inn på portalene blir møtt med en stor rød varseltrekant som informerer om de viktigste feilene og beskriver hvilke personer og situasjoner hvor kalkulatorens beregninger ikke bør legges til grunn for brukerens valg. Valg mellom AFP og uførepensjon er et slikt eksempel, men det finnes mange flere.
Videre bør man vurdere å fjerne valgmuligheter som med stor sannsynlighet er ulønnsomme for brukerne. F.eks. kan det være nærliggende å gjøre det vanskeligere å starte forsert uttak av alderspensjon fra 62 år. Det er et problem at Nav via sin pensjonskalkulator formidler et generelt inntrykk av at det er lurt å starte uttak av alderspensjon så tidlig som mulig. Mange vil ende opp med å få uopprettelig dårlig pensjonsøkonomi.
Målet må være å etablere en mest mulig universell pensjonsportal hvor brukerne kan beregne hvilke alders- og uførepensjoner de vil ende opp med etter skatt ved ulike alternativer for framtidig opptjening og uttak. På den måten har framtidige pensjonister bedre forutsetninger for å planlegge en alderdom med en god, trygg og forutsigbar pensjonsøkonomi.
Erfaringen fra de siste åtte årene er at en slik pensjonsportal ikke bør være kontrollert av de private pensjonsleverandørene.
