I utgangspunktet er pensjonsreglene like for kvinner og menn. Likevel er det flere helt spesifikke forskjeller mellom kjønnene som innebærer at kvinner får en annen pensjonsopptjening enn menn eller at kvinner bør ta andre valg enn menn.
To grunnleggende ulikheter er at kvinner lever lenger enn menn og at kvinner oftere blir uføre. Begge disse blir forklart i mer detalj nedenfor.
I tillegg er det viktig å være oppmerksom på at den generasjonen av kvinner som skal inn i pensjonstilværelsen de neste årene har kortere karrierer og lavere inntekt, i alle fall i karrierens tidligere fase, enn menn i samme generasjon.
Ideen med denne artikkelen er å dele noen tanker jeg har gjort meg i løpet av de 15 årene hvor jeg har bistått personer til å gjøre informerte valg i pensjonsspørsmål.
Kvinner lever lengre enn menn
Det er allmennkunnskap at kvinner lever lenger enn menn. Samtidig har det fleste også fått med seg at denne forskjellen krymper. Man får fram litt forskjellige tall avhengig av man henter ut data på forventet gjenstående levetid eller levealdersforventning og det er for så vidt logisk når man setter seg inn i forutsetningene for de enkelte statistikkene.
Poenget er likevel at denne generasjonens nye kvinnelige pensjonister kan forvente å motta pensjon i omtrent tre flere år enn menn dersom man forutsetter at pensjonsuttaket starter samtidig.
Dette er en systematisk skjevhet som enten gir seg utslag i at kvinner får mindre pensjon per forventet leveår eller at det må innbetales et høyere beløp for kvinnelige enn for mannlige arbeidstakere. Det er ikke åpenbart hva som er riktig framgangsmåte for å håndtere denne forskjellen og derfor har det utviklet seg forskjellige løsninger i de enkelte pensjonsordningene:
Den enkleste løsningen er valgt i innskuddspensjon i privat sektor. Her beregnes et årlig innskudd som er uavhengig av kjønn. Innskuddspensjon regnes ikke om til en livslang pensjon og har heller ikke dødelighetsarv. Restbeholdning på pensjonskontoen arves av etterlatte.
Alle offentlige alderspensjoner (folketrygden, ny offentlig AFP, gammel og ny offentlige tjenestepensjon) har livslange utbetalinger og man har valgt å benytte et felles system for levealdersjustering (altså kjønnsnøytrale delings- og forholdstall som er beregnet med utgangspunkt i årskullets gjennomsnittlige levealdersforventning). Dette er ganske uproblematisk ettersom pensjonsleverandørene er i statlig eller offentlig eie. Eller i alle fall ikke er konkurranseutsatte.
Dette gjelder for så vidt også for Privat AFP, hvor pensjonsbeholdningen forvaltes samlet i regi av felleskontoret for AFP og ikke av private pensjonsleverandører.
Da står vi igjen med den vesle minoriteten av pensjoner i privat sektor som har livslang utbetaling og hvor pensjonen ytes av private konkurranseutsatte leverandører: Foretakspensjon og Hybridpensjon.
Foretakspensjon (altså «ytelsesbaserte pensjoner» i privat sektor) er i praksis under avvikling og det finnes så vidt jeg vet ingen selskaper som har åpne ordninger og i tillegg vet hva det innebærer.
Hybridpensjon er den eneste pensjonsordningen med livslange utbetalinger som privatrettslige bedrifter kan kjøpe hos private pensjonsleverandører. I denne situasjonen er det åpenbart at levealdersjusteringen (altså delingstallene) må være fastsatt særskilt for kvinner og menn. Ellers ville ingen leverandører være villig til å selge slike pensjoner til bedrifter med overvekt av kvinnelige ansatte. Problemet har man løst ved at bedriften må betale et høyere innskudd for kvinnelige enn for mannlige ansatte tilsvarende forskjellen i delingstallet. Dette tillegget for kvinnelige ansatte er i størrelsesorden 15 til 20%.
Man skulle anta at en økt pensjonskostnad i en slik størrelsesorden skulle være en ulempe for kvinner ved rekruttering av nye ansatte. I praksis er dette neppe noe problem da det ikke finnes konkurranseutsatte bedrifter i privat sektor med hybridpensjon. Bedrifter med hybridpensjon kjennetegnes av at de direkte eller indirekte er finansiert av offentlige tilskudd.
Andelen kvinnelige ufør er langt høyere
Statistikken sier at kvinner har mye høyere sannsynlighet for å bli ufør enn menn.
Uførepensjoner resulterer i en fast årlig utbetaling fra avsluttet sykemeldingsperiode og fram til 67 år. Ettersom sannsynlighet for uførhet stiger med alderen og antall utbetalingsår faller med alderen, får premiekurven et eiendommelig forløp som kulminerer ved 57 år.
Premien for kvinnelige ansatte er godt over dobbelt så høy kvinnelige ansatte som for mannlige. Dersom en bedrift f.eks. må betale 10.000 kroner pr. år for å uføreforsikre en mann, er kostnaden 22.000 for en kvinnlig ansatt med samme lønn og fødselsår.
Valg mellom uføreytelser og AFP
Valg mellom uføreytelser og AFP er blant de situasjonene som er vanskeligst for framtidige pensjonister, spesielt som følge av at tilgjengelige pensjonskalkulatorer gir lite hjelp.
Nedenfor er noen av de viktigste kriteriene for valget og hvordan kjønnsforskjellene påvirker utfallet:
- For det første er det nok en høyere andel kvinner enn menn som kommer opp i denne situasjonen.
- AFP gir en livslang utbetaling, sammenlignet med uføreytelser som opphører ved 67 år. Dette tilsier at kvinner bør velge AFP
- Kvinner har ofte kortere yrkesaktive karrierer enn menn. Dette tilsier i utgangspunktet at kvinner bør velge uføreytelser heller enn AFP. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at omsorg for barn under skolepliktig alder gir AFP-opptjening også i årene før 1992.
- Kvinner har oftere enn menn reduserte stillinger i perioder av karrieren. Dette tilsier at uførealternativet for kvinner kan være gunstig ettersom det gir fortsatt pensjonsopptjening helt til fylte 66 år
- Uføreytelser beskattes som lønnsinntekt, mens AFP beskattes som pensjon. Det kan i mange tilfeller tilsi at personer med lavere inntekt bør velge AFP-alternativet
- Personer med høye inntekter får ofte bedre uttelling i uførealternativet enn AFP-alternativet, i alle fall før skatt.
Når vi oppsummerer, er det ingenting som tilsier at kvinner i større grad bør velge AFP foran uføreytelser eller motsatt. Når vi har utført Individuelle pensjonsvurderinger for mange kvinner og menn i denne situasjonen er det heller ikke noe i erfaringsdataene som tilsier noen kjønnsbasert skjevfordeling den ene eller andre veien.
Det er alltid individuelle forhold som bestemmer hva som lønner seg og man må regne ut hvilken netto utbetaling hvert av alternativene vil gi over tid før man vet hva som er fordelaktig i det enkelte tilfellet.
Valg av sektor og bedrift
Det hjelper lite med en høy pensjonsopptjening dersom dette skjer i en jobb hvor man må pensjonere seg tidlig fordi arbeidsoppgavene ikke er tilpasset personer i framskredet alder.
En lav pensjonsopptjening kan med andre ord kompenseres ved å jobbe lenger. Derfor er det viktig spesielt for kvinner å velge jobber mot slutten av karrieren som er mindre fysisk og mentalt belastende samt å velge arbeidsgivere som er villig til å legge til rette.
Det viktigste grepet man kan gjøre dersom man ønsker å forbedre framtidig pensjonsøkonomi er derfor å sørge for å innrette seg slik at man kan forlenge yrkesaktiv periode. Om man jobber til 67 år i stedet for 65 år, får man to år ekstra med lønn, to år ekstra med pensjonsopptjening, opptjent pensjon skal fordeles på to færre år og man får to færre år med redusert regulering av pensjonen.
Forsert eller balansert uttak av pensjon
Ettersom de fleste har mulighet til å starte uttak av alderspensjon ved 62 år og de fleste velger å fortsette å jobbe forbi 62 år (dersom helsa tillater det), så er forsert eller balansert uttak av pensjon et pensjonsvalg svært mange må ta:
Gjennomsnittlige kvinner leve flere år lenger enn den levealdersforventningen som levealdersjusteringen er basert på. Det skyldes ikke bare at delingstallene og forholdstallene er kjønnsnøytrale. I tillegg kommer at levealdersjusteringen er betydelig subsidiert for personer som er født på 1950-tallet. Dette tilsier at kvinner generelt bør vente med å starte pensjonsuttak til karrieren avsluttes.
Det er viktig å være oppmerksom på at mange år som pensjonsmottaker medfører mange år med lav regulering av pensjon. Dette er en effekt som pensjonskalkulatorene har valgt å se bort fra.
Samtidig er det imidlertid også viktig å gjøre oppmerksom på effekten av opptjeningsetterslepet, selv om dette blir litt teknisk: Ettersom pensjon opptjenes på grunnlag av lønnsinntekt og at disse ikke foreligger før ligningsoppgjøret er avsluttet, er det potensielt to års etterslep på pensjonsopptjeningen. Det betyr at personer med liten opptjening kan nyttiggjøre seg garantipensjon ved forsert uttak som de ikke ville hatt krav på ved balansert uttak.
Flytting av omsorgspoeng mellom ektefeller
Omsorgspoeng tildeles foreldre som har barn under skolepliktig alder. I folketrygdens gamle opptjeningsregler ble dette innført fra 1992, mens de i de nye reglene gjelder også for tidligere år.
Unnfallenhet fra Nav medfører at mange mister pensjonsrettigheter
Omsorgspoengene tildeles den av foreldrene som mottok barnetrygden, vanligvis mor. Men det er fullt mulig å overføre disse til far. Dersom
Ettersom Ny AFP i privat sektor opptjenes basert på regler tilsvarende nye regler i folketrygden, kan det være aktuelt å etterregistrere omsorgspoeng også for personer født før 1953, selv om disse ikke har nytte av disse i folketrygdens alderspensjon.
Etterregistrering av omsorgsopptjening for kvinner født før 1954
