Slik oppstår fripoliser
Fripoliser oppstår når en arbeidstaker blir meldt ut av en ytelsesbasert pensjonsordning i privat sektor, altså pensjonsordninger etter Lov om foretakspensjon.
La oss anta at Gunnar i en alder av 50 år har opptjent en rett til årlig utbetaling av 20.000 kroner fra 67 år og livslangt.
Bedriften må ved utstedelse av fripolisen ha innbetalt et beløp til pensjonsleverandøren som er stort nok til å dekke denne forpliktelsen. Etter at fripolisen er utstedt har ikke bedriften ytterligere forpliktelser og arbeidstakeren skal kun forholde seg til pensjonsleverandøren. Pensjonsrettigheten lever altså videre selv om bedriften senere f.eks. skulle gå konkurs.
Pensjonsleverandøren garanterer en viss minste årlig avkastning. Grensen for hvor høy årlig avkastning pensjonsleverandøren kan garantere har blitt gradvis redusert. La oss anta at garantert rente i dette tilfellet er på 3%.
Det betyr at et beløp på 12.100 kroner er tilstrekkelig i dag til å forrente seg til 20.000 kr første utbetalingsår. Husk at vi snakker om nominelle kroner her!
I tillegg er det slik at beløpet kun skal utbetales dersom fripoliseinnehaveren faktisk lever. Altså må man multiplisere med sannsynligheten for at utbetalingen faktisk skal skje. I dette tilfellet antar vi 93,76%. For første års utbetaling på pensjonsleverandøren altså innbetale 11.344 kroner.
Tilsvarende regnestykke må man gjøre for alle senere utbetalinger, men beløpet som må avsettes for disse blir selvsagt gradvis mindre. F.eks. må det kun avsettes 2.650 kroner for den utbetalingen som skal skje det året han fyller 90 år. Totalt må det avsettes 176.400 kroner pluss diverse reserver til administrasjon.
Hva skjer da dersom pensjonsleverandøren over tid klarer å forvalte pensjonskapitalen bedre enn garantert avkastning? I så fall vil pensjonsleverandøren beholde 25% av meravkastningen og resten vil gå til pensjonsinnehaveren i form av en økt fripolise. Men hva skjer dersom pensjonsleverandøren ikke klarer å oppnå garantert avkastning? I en slik situasjon må pensjonsleverandøren dekke hele tapet selv.
Etterhvert som rentene i pengemarkedet har falt de siste 25 årene er konsekvensen at det blir stadig viktigere å forvalte kapitalen på en slik måte at avkastningen blir lik minstekravet. Pensjonsleverandøren har ikke tilstrekkelig motivasjon til å ta den risikoen som kreves for å oppnå en høyere avkastning.
Fripolise med investeringsvalg
Etter lang tids utredning vedtok Stortinget i 2012 en lovendring som gjorde det mulig for at fripoliseinnehavere frivillig kunne si fra seg avkastningsgarantien og selv bestemme hvordan pengene skulle forvaltes og selv ta ansvar for den oppnådde avkastningen.
Gunnar kunne altså gi avkall på den garanterte avkastningen på 3% og i stedet f.eks. oppnå en avkastning tilsvarende et indeksfond. Altså 9% pa. Ved 67 år ville årlig utbetaling i så fall ikke være 20.000 kroner men 52.300 kroner.
To typer av risiko
Innledningsvis forklarte vi hvordan en fripolise oppstår og hvordan avsetningen beregnes. Der framkommer det at pensjonsleverandøren påtar seg to typer av risiko: Avkastningsrisiko og risiko for langt liv. Pensjonsleverandøren taper dersom han ikke klarer å oppnå garantert avkastning, men han taper også dersom levealderen øker mer enn han har tatt høyde for å sine kalkyler på det tidspunktet da fripolisen ble utstedt.
Når man velger å konvertere til Fripolise med investeringsvalg, så har man vurdert risikoen dithen at man med rimelig sikkerhet selv skal klare å oppnå en høyere avkastning enn den garanterte. Konverteringen innebærer imidlertid også at man samtidig fritar pensjonsleverandøren for risikoen for langt liv.
Mange føler seg lurt
Når utbetalingen skal starte, så regnes pensjonsbeholdningen om til en livslang pensjon igjen. Dette skjer ved hjelp av at delingstall.
Når man skal starte uttak av en fripolise med investeringsvalg må man sannsynligvis velge mellom to alternativer: Fortsette med investeringsvalg eller få en garanti mot negativ avkastning. Her tilbyr de enkelte leverandørene ulike muligheter.
Poenget er uansett at delingstallet som kommer til anvendelse er et helt annet enn det man kjenner fra Folketrygden.
Pensjonsleverandøren har altså både rett og plikt til å omregne pensjonsbeholdningen til en årlig pensjon basert på oppdaterte tall for levealdersforventning.
Følgelig får man på langt nær så stort utbytte av å overta forvaltningen som man ført kunne få inntrykk av.
Utbredelse av Fripoliser med investeringsvalg
Muligheten for å oppheve avkastningsgarantien oppsto i 2012 og til tross for at pensjonsleverandørene markedsførte ordningen tungt i håp om å redusere egen risiko, så lot få seg friste: Etter fire år var omtrent 2% av totalkapitalen i fripoliser omgjort.
Spranget skjedde i 2018 da Silver Pensjonsforsikring AS havarerte, ble satt under offentlig administrasjon og pensjonskapitalen etter hvert overført til Storebrand. I denne prosessen ble alle fripolisene omgjort til Fripoliser med investeringsvalg. Derfor økte andelen fra 2% til 5%.
Etter den tid har andelen steget til 6% mest sannsynlig på grunn av at denne kapitalen har blitt tilført en høyere avkastning enn fripoliser uten investeringsvalg.
