Da Lov om innskuddspensjon ble etablert for godt over 20 år siden, ble det definert én innskuddssats for den del av pensjonsgrunnlag som var mellom bunnfradraget (opprinnelig 2 G) og knekkpunktet (den gang 6 G) og en annen og høyere sats for den del av pensjonsgrunnlag som var over 6 G.
Underveis ble maksimalt tillatt innskudd hevet flere ganger og bunnfradraget ble også redusert ned og til slutt fjernet. Innskuddssatsene ble økt i takt med at forventningene til framtidig avkastning ble nedjustert.
Da knekkpunktet ble flyttet fra 6 G til 7,1 G, så ble det også mest vanlig å definere et basisinnskudd for den del av inntekt som er under 12 G (og evt. over bunnfradraget) og et tilleggsinnskudd for den del av inntekt som er mellom 7,1 G og 12 G. Maksimumssatsen er nå hhv. 7% og 18,1%.
I dagligtale vil man normalt snakke om hvilke innskuddssatser som gjelder i pensjonsordningen og ikke innskuddsgrensene. Når man altså sier at pensjonsordningen er «5% og 15%», så vil man anta at samlet innskudd for lønn over knekkpunktet er 20%.
Så finnes det imidlertid bedrifter og pensjonsleverandører som fortsatt benytter den gamle terminologien. I slike tilfeller er innskudd over 7,1 G kun 15%!
Det må være lov å lansere en konspirasjonsteori om at gammel begrepsbruk benyttes for å gi medlemmene inntrykk av at pensjonsordningen er bedre enn hva som faktisk er tilfelle.
