Taper på pensjonsuttak fra 62 år

Skattefradrag for pensjonsinntekt er blitt kraftig redusert siden 2011

Skattefradrag for pensjonsinntekt er blitt kraftig redusert siden 2011

Skattefradrag for en middels pensjonsinntekt på 3 G (nå 350.000 kr) er blitt nesten halvert.

Skattefradrag for en middels pensjonsinntekt på 3 G (nå 350.000 kr) er blitt nesten halvert.

Innslagspunkt for TS3 (blå kurve) steg gradvis til 2020 og er deretter blitt kraftig redusert. Maksimal pensjonsinntekt som gir skattefradrag er blitt redusert gjennom hele perioden (rød kurve).

Innslagspunkt for TS3 (blå kurve) steg gradvis til 2020 og er deretter blitt kraftig redusert. Maksimal pensjonsinntekt som gir skattefradrag er blitt redusert gjennom hele perioden (rød kurve).

De første årene etter pensjonsreformen var skattesystemet innrettet på en måte som gjorde forsert pensjonsuttak lønnsomt. I de påfølgende årene er de relevante skattesatsene blitt kraftig underregulert og vanlige folk taper nå flere hundre tusen kroner på å ta ut pensjon fra 62 år.

Personer som tar ut alderspensjon fra folketrygden kvalifiserer for et spesielt skattefradrag, «Skattefradrag for pensjonsinntekt». Det er dette skattefradraget som bl.a. sørger for at personer med lav pensjonsopptjening ikke betaler skatt. Desto høyere årlig pensjon, desto mindre blir fradraget.

Ved å starte pensjonsuttaket tidlig, så fordeles pensjonen over flere år og årlig pensjon blir lavere. Da oppnår man altså to ting: Man får fradraget flere år og det blir livslangt høyere!

Så viser det seg nå at dette skattefradraget er blitt kraftig underregulert siden pensjonsreformen i 2011 (alle tall omregnet til 2023-kroner):

  • Maksimalt fradrag for lave pensjoner er redusert fra 41.900 kr i 2011 til 32.825 kr i 2023, ref. første figur i karusellen over.
  • Fradraget for en middels pensjon på 3 G (nå 350.000 kr) er nesten halvert fra 24.550 kr til 13.059 kr, ref. andre figur i karusellen over

Den skattemessige fordelen av et forsert pensjonsuttak er altså kraftig redusert og reduksjonen har skjedd gradvis gjennom hele perioden.

Den skattemessige ulempen av et forsert uttak er at pensjonen kommer på toppen av lønnen når trinnskatten skal beregnes.
Mest relevant her er innslagspunktet for Trinnskatt 3, både fordi dette trinnet er på hele 9 prosentpoeng og fordi den slår inn i de inntektsnivåene som blir relevant for vanlige folks valg mellom forsert og balansert pensjonsuttak:

  • I skatteåret 2011 var innslagspunktet for Trinnskatt 3 på 701.984 kroner og tolv år senere er det kun 642.950 kroner, ref. blå kurve i figur 3 i karusellen. 
  • Maksimal pensjonsinntekt som gir skattefradrag er redusert fra 742.840 til 567.657 kroner, ref. rød kurve i figur 3 i karusellen.

Innslagspunktet for trinnskatt 3 økte gradvis fram til 2020, men er deretter blitt kraftig redusert med 95.000 kroner.

Fram til 2020 kunne folk med vanlige inntekter ta ut full pensjon på toppen av lønn uten at trinnskatten ble spesielt relevant.

Innslagspunktet er nå senket ned mot nivået for vanlige inntekter og dermed vil et forsert pensjonsuttak rammes av hele ekstrabeskatningen for Trinnskatt 3. Altså 9% ekstra skatt.

I de første årene etter pensjonsreformen ville for mange de skattemessige fordelene av skattefradraget for pensjonister overstige ulempene av trinnskatt. Slik er det altså ikke lenger.