Litt historikk
Tilbake i 2013 var satsen for fellesskatt (ofte kalt «kapitalskatt») og satsen for selskapsskatt begge på 28%. Om en bedrift hadde 100 kr i overskudd, så betalt bedriften 28 kr i selskapsskatt. I tillegg betalte eier 28% skatt av utbytte, altså 28% av 72 kr. Totalt betalte bedriften og eier 48,2 kr (48,2%) skatt av overskudd.
Basert på et bredt skatteforlik skulle begge disse skattesatsene gradvis reduseres fra 28% til 22%. Reduksjonen var fullført i 2019.
Ut fra regnestykket over, så burde da total skatt på utbytte være 39,2%, men forliket innebar at kun det første trinnet i reduksjonen skulle beregnes etter dette prinsippet. Deretter skulle totalbeskatningen videreføres på uendret nivå ved å innføre en oppjusteringssats for eiers fellesbeskatning. Denne oppjusteringssatsen har siden 2019 vært på 1,44:
22% + (1 – 22%) * 1,44 * 22% = 27% + (1 – 27%) * 27% = 46,7%
Den nye regjeringen foreslår å øke eiernes beskatning av overskudd ved å øke oppjusteringsfaktoren til 1,60 uten samtidig å redusere satsene for fellesskatt og selskapsskatt. Dette tilsvarer en økning på fellesskatt og selskapsskatt til 29%:
22% + (1 – 22%) * 1,60 * 22% = 29% + (1 – 29%) * 29% = 49,5%
Norske eiere av bedrifter og aksjer vil altså få en kraftig skjerpelse av sin skatt med dette forslaget.
Bedriftseiere kan selv bestemme fordelingen mellom lønn og utbytte
Bedriftseiere som har valgt å organisere virksomheten som AS kan selv bestemme hvordan selskapets overskudd skal tas ut i form av lønn eller utbytte. Dette er spesielt relevant for små bedrifter.
Utfordringen er da å velge den fordelingen som innebærer at summen av kostnader og avgifter blir minst mulig når man ser bedriften og eier samlet. En viktig del av dette regnestykket er å regne med effekten av at lønn er pensjonsgivende i folketrygden, mens utbytte ikke er det.
Det er også viktig å ta hensyn til:
- Bosted (differensiert sats for arbeidsgiveravgift),
- Kjønn (levealdersforventning)
- Fødselsår (innfasing av nye opptjeningsregler i folketrygden)
- Opptjeningshistorikk i folketrygden (den nye minstepensjonsfella samt inntektsnivå som medfører at sluttpoengtallet øker)
- Tidligere opptjening av OfTP (bruttoopptjeningen skal samordnes med folketrygden)
Eksempel
Kvinne født i 1960 og bosatt i en kommune hvor satsen for AGA er 10,6% har en opptjeningshistorikk hvor hun uansett ikke havner i den nye minstepensjonsfella, sluttpoengtallet øker når lønn overstiger 9 G og hun har 7 års opptjening i offentlig sektor tidlig i karrieren.
Hennes selskap genererer et overskudd før lønn og arbeidsgiveravgift på 1,6 millioner kroner.
Med de skattesatsene som Solberg-regjeringen foreslo for 2022, ville det være optimalt å ta ut 7,1 G i lønn og overskytende i utbytte.
Støre-regjeringens forslag til økt beskatning av utbytte innebærer at denne fordelingen blir 21.500 kroner dyrere for henne hensyntatt alle relevante skatter, avgifter og pensjonsopptjening.
Optimumet for henne blir å ta ut 12 G i lønn. Totalt taper hun omtrent 15.900 kroner sammenlignet med Solberg-regjeringen sitt opplegg.
