Pensjonsordningene i offentlig sektor er et lappeteppe av regler, irrganger, unntak, smutthull og fallgruber.
Prinsipper som i sin tid var tidsriktige, ble korrigert med supplerende regler for å unngå uheldige effekter. Disse supplerende reglene viste seg imidlertid etterhvert å ha utilsiktede sidevirkninger, som igjen medførte ytterligere justeringer. Slik utviklet pensjonssystemet seg til å bli komplett uforståelig for vanlige arbeidstakere.
Pensjonsreformen tvang seg etter hvert fram også i offentlig sektor, men er blitt innfaset på en måte som innebærer at mange hundretusen ansatte i offentlig sektor ikke er i nærheten av å være i stand til å forutse konsekvensene av egne valg. Det finnes ingen pensjonsportal hvor arbeidstakere kan få en samlet oversikt over sine pensjonsrettigheter og få beregnet sine pensjoner ut fra aktuelle scenarier. Framtidige pensjonister må foreta valg uten at det finnes noe beslutningsgrunnlag.
I situasjoner av akutt informasjonsmangel har bankene funnet sin bakevje hvor de kan markedsføre sine dyreste pensjonsprodukter under forkledning av «gratis pensjonsrådgivning». Godt hjulpet av leverandørenes kritisk mangelfulle portal Norsk Pensjon, som de fleste tror er uavhengig og offentlig kontrollert.
Problemstillingen kan illustreres gjennom følgende eksempel:
En kvinne hadde planlagt å starte uttak av Offentlig AFP ved 62 år nå i høst. Situasjonen med press på bemanningen innebar at hun valgte å etterkomme arbeidsgivers ønske om å utsette pensjonstidspunktet til etter Nyttår.
Hennes pensjonsopptjening kjennetegnes ved at hun har hatt vesentlig høyere inntekt i privat sektor tidligere i karrieren og at hun periodevis har hatt reduserte stillingsandeler med lavere inntekt de seneste årene. Offentlig AFP beregnes basert på en besteårsregel hvor hun får god uttelling for en slik karriere.
Likevel finnes det en underkommunisert begrensning som sier at AFP ikke får overstige 70% av Tidligere inntekt. Tidligere inntekt defineres i denne sammenheng som «gjennomsnittet av de tre beste av de fem årene forut for pensjonsuttaket, likevel slik at man ser bort fra inneværende og foregående år». Ved uttak av Offentlig AFP høsten 2020, ville den aktuelle perioden altså vært 2014 – 2018. Ettersom hun valgte å starte uttaket i januar 2021, blir referanseperioden 2015 – 2019 i stedet.
Kvinnen har hatt en fallende inntekt på slutten av karrieren og 2014 var et år med spesielt høy inntekt. Derfor falt «tidligere inntekt» fra 4,36 G til 3,86 G.
Hadde uttaket av Offentlig AFP – helt eller gradert – startet i 2020, ville ikke 70%-regelen fått innvirkning på hennes AFP-beregning overhode. Utsettelsen innebærer at månedlig AFP reduseres med 3.000 kroner pr. måned. Samlet tap overstiger 170.000 kroner.
