Trygdeoppgjøret
Det nye grunnbeløpet fastsettes i trygdeoppgjøret. Navnet kan forlede til å tro at trygdeoppgjøret er en forhandling mellom Staten og diverse representanter for pensjonister og trygdede. Altså tilsvarende lønnsoppgjøret. Men slik er det altså ikke.
Prinsippene for hvordan grunnbeløpet skal fastsettes er i utgangspunktet klart definert og partenes funksjon er i et normalår egentlig seremoniell og symbolsk. Regnestykkene er kompliserte men klare. Et viktig element er å bestemme den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet. Dette gjøres ved å spå lønnsveksten i inneværende år, samt å korrigere for avviket mellom spådom og faktisk lønnsvekst i foregående år.
Men trygdeoppgjøret i 2021 er ikke normalt og i denne sammenheng er faktisk ikke Covid-19 grunnen!
Hele denne saken er komplisert og dette er ikke noe forsøk på å belyse problemet i sin fulle dybde. Hensikten er heller å forklare hva som er bakgrunnen, kort oppsummert hva som skjedde, samt vise til framtidige konsekvenser.
(...) oppregulert med 4,98 prosent (...) tilsvarer en årlig økning på 3,83 prosent
Arbeids- og Sosialdepartementet skriver i pressemeldingen om trygdeoppgjøret og fastsettelsen av nytt Grunnbeløp følgende:
Alderspensjon under opptjening blir også oppregulert med 4,98 prosent. Det tilsvarer en årlig økning på 3,83 prosent.
Pensjoner under opptjening reguleres i takt med grunnbeløpets regulering. Så når Grunnbeløpet øker med 4,98%, så skulle vel pensjonsbeholdningen øke tilsvarende, eller?
Det er viktig å være oppmerksom på at virkningsdatoen for nytt Grunnbeløp er 1. mai:
- Fra 1. mai 2019: 99.858 kr
- Fra 1. mai 2020: 101.351 kr (opp 1,50%)
- Fra 1. mai 2021: 106.399 kr (opp 4,98%)
Ettersom grunnbeløpet reguleres i løpet av året, er det også behov for å beregne et «årlig G».
For 2020: 99.858 kr * 4 mnd / 12 + 101.351 kr * 8 mnd / 12 = 100.853 kr
For 2021 blir gjennomsnittlig G 104.716 kr, altså en økning på 3,83% i forhold til foregående år.
Denne forskjellen på «faktisk G» og «årlig gjennomsnittlig G» er det viktig å være oppmerksom på. Dersom man f.eks. eier den virksomheten man selv er ansatt i og ønsker å ta ut akkurat 7,1 G i inntekt i 2021, så er regnestykket 104.716 kr * 7,1 G = 743.486 kroner.
Regulering av pensjoner under utbetaling
Da pensjonsreformen ble gjennomført, så ble det tatt to grep for å få eskalerende kostnader under kontroll. Det ene av dem var å definere at pensjoner under utbetaling skulle reguleres med en lavere takt enn pensjoner under opptjening. Pensjoner under utbetaling skulle altså ikke lenger reguleres i takt med grunnbeløpet.
Prinsippet var at pensjoner under utbetaling skulle reguleres med en takt midt mellom lønnsvekst og prisvekst. På den måten ble pensjonister sikret en løpende reallønnsvekst, men mindre enn lønnsmottakere. Regnestykket var enkelt: Forventet årlig lønnsvekst på 4% og forventet årlig prisvekst på 2,5% gir en forventet årlig reallønnsvekst for lønnsmottakere på 1,5% og for pensjonister på 0,75%.
Det ble bestemt at underreguleringen i praksis skulle gjennomføres ved at pensjoner under utbetaling reguleres med «G-regulering fratrukket 0,75%». Ved å gjøre denne forenklingen, så oppnådde man bl.a. at verken prisvekst eller lønnsvekst inngår ved fastsetting av delingstallene. Videre oppnådde man å sikre bærekraften i pensjonssystemet uavhengig av framtidige endringer i reallønnsveksten.
Det at «G-regulering fratrukket 0,75%» i praksis gjennomføres som G-regulering * (1 - 0,75%) er en annen historie.
Reguleringen av pensjoner under utbetaling ville altså i et enkeltår avvike fra gjennomsnittet mellom lønns- og prisvekst, men man la til grunn at dette over tid ville utjevne seg.
Flere år på rad med avvik
Så skjer det som ikke skulle skje: Flere år på rad er reallønnsveksten mindre enn de forutsatte 1,5%. Når pensjoner under utbetaling fortsatt gjennomføres i form av et fratrekk på 0,75%, så innebærer det at pensjoner får en lavere årlig regulering enn intensjonen.
Pensjonistorganisasjonene gjør jobben sin og får etterhvert gehør hos opposisjonspartiene: Vi er tross alt på vei inn i et valgår og pensjonister er en stor og voksende gruppe som det er viktig å tilfredsstille: Stortinget vedtar derfor at pensjoner under utbetaling ikke lenger skal reguleres med et standardisert fratrekk på 0,75%, men faktisk som gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Ikke bare skulle dette prinsippet legges til grunn for 2021, men prinsippet skulle faktisk også gjennomføres med tilbakevirkende kraft for 2020. I 2020 var nemlig reallønnsveksten spesielt dårlig og derfor var det viktig for pensjonistene at det nye prinsippet også skulle gjelde for foregående år.
Men igjen skjedde det som ikke skulle skje: Da TBU (Teknisk beregningsutvalg) hadde gjort jobben sin, så viser det seg at reallønnsveksten i 2020 faktisk hadde vært høyere enn 1,5%, mye høyere. Det som hadde vært en vinnersak for opposisjonspartiene og pensjonistorganisasjonene var plutselig blitt en tapersak. Her gjelder det å redde stumpene og det er derfor diskusjonen om hvordan etterslepet fra 2020 faktisk skal beregnes nå har fått mest oppmerksomhet.
Så vil de neste ukene vise hva som skjer når dette kommer til politisk behandling i Stortinget, men det blir merkelig om flertallet nå ikke står løpet ut.
Potensiale for en politisk spagat
Når løpende pensjoner fra nå skal reguleres som gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, så vil det altså være en fordel for pensjonsmottakere så lenge reallønnsveksten er lavere enn 1,5% pr. år.
Om vi nå skulle få flere år på rad med en høyere reallønnsvekst enn dette, så vil den naturlige responsen fra pensjonistorganisasjonene være å kreve kompensasjon for tapt regulering. Det er tross alt jobben deres!
