Eiere av AS må bestemme hvor stor del av selskapets overskudd som skal tas ut som lønn, innskudd i tjenestepensjon og utbytte.
Hva som er optimal fordeling avhenger av mange forhold, spesielt kjønn, årskull, opptjeningshistorikk i folketrygden og hvor i landet man bor. Kompleksiteten i beslutningen vises ved hjelp av et konkret eksempel her.
Utgangspunktet for eksempelet er en kvinnelig bedriftseier født i 1955 som bor i et område med nest høyeste sats for arbeidsgiveravgift (sone II, altså 10,6%).
Hennes AS vil i løpet av året generere et overskudd på 1,5 million kroner før uttak av lønn og innskuddspensjon (og medfølgende avgifter) til eier.
Lønn er pensjonsgivende inntekt i folketrygden, mens utbytte ikke er det. I dette tilfellet tilhører eieren et årskull hvor folketrygden opptjenes 20% etter nye og 80% etter gamle regler. Det legges videre til grunn en opptjeningshistorikk som innebærer at lønn over 8 G forbedrer hennes sluttpoengtall. Dette er altså relevant for den delen som opptjenes etter gammelt regelverk.
Hvilken fordeling hun velger, påvirker i tillegg i stor grad hvilke skatter og avgifter som vil påløpe for henne og for virksomheten, ref. andre bilde i bildekarusellen.
Om man ikke tar hensyn til verdien av opptjent pensjon i folketrygden, vil optimum nødvendigvis ligge i det punktet hvor summen av skatter og avgifter er lavest. Hvor dette punktet ligger bestemmes i stor grad av hvilken sats for arbeidsgiveravgift som gjelder på det stedet hvor bedriften er registrert.
Eksempelet er basert på en sats på 10,6% og optimum ligger derfor ved innslagspunkt for trinnskatt 3 (572.069 kr i 2017).
Når vi tar hensyn til verdien av pensjonsopptjeningen i folketrygden, forskyves optimum helt til 12 G (1.130.908 kr).
Når vi utarbeider Individuelle pensjonsvurderinger for næringsdrivende og bedriftseiere går denne typen beregninger inn som naturlig del.
