Hvor lønnsom er IPS egentlig?

Først kort om IPS-historikken

Pensjonsreformen er en prosess som har pågått i nesten 15 år. I parallell med at diverse utredningsarbeid pågikk, gjennomførte Finansminister Kristin Halvorsen en kraftig opprydding i reglene for individuelle pensjonsspareordninger. Omtrent over natten ble bl.a. IPA og Livrenter stengt for videre opptjening.

Som erstatning ble IPS etablert i 2008. Den var til gjengjeld så dårlig og håpløst ulønnsom at selv ikke bankene så seg tjent med å markedsføre den. Oppsparte beløp i denne ordningen blir nå fusjonert inn på Individuell pensjonskonto, men mindre man reserverer seg.

I 2017 ble Ny IPS etablert. I praksis er det kun navnet som er felles med den gamle ordningen.

Vurdering og sammenligning

Når man skal vurdere hvor lønnsom IPS er, så er det naturlig å sammenligne med en tilsvarende langsiktig fondsbasert sparing i en fonds- eller aksjesparekonto.

Investert kapital: Utsatt skatt og tilhørende rentesrente-effekt

En av hovedargumentene som benyttes av de som selger IPS er skattefradraget man oppnår i alminnelig inntekt («kapitalskatt») på sparetidspunktet. Dette fradraget er altså 22% av maksimalt 40.000 kroner, altså 8.800 kroner.

Ved utbetaling mange år senere skal investert kapitalen nemlig beskattes som alminnelig igjen. Vi snakker altså om en utsettelse av beskatningen.

Man kan da argumentere for at man oppnår en rentesrente-effekt av den utsatte beskatningen. Tidligere var denne effekten svært stor, men i takt med at rentenivået og forventet avkastning i kapitalmarkedene er betydelig redusert så er rentesrente-effekten også blitt mindre.

Avkastning: Oppjustering for eierinntekter og skjermingsfradrag

En prinsipiell forskjell mellom IPS og alternativ sparing er beskatning av avkastningen. I IPS beskattes hele avkastningen som kapitalinntekt, altså 22% med gjeldende skattesatser. Det skilles følgelig ikke mellom investert kapital og avkastning på utbetalingstidspunktet.

Avkastningen fra fondssparing beskattes ved at man får en skattefri avkastning tilsvarende risikofri rente. Denne er nå på i underkant av 1% pr. år. Avkastning utover dette skjermingsfradraget skal beskattes med en oppjustert kapitalskatt. Oppjusteringsfaktoren er nå på 1,44, hvilket innebærer at oppnådd meravkastning besattes med 31,68%.

Under normale omstendigheter vil oppnådd avkastning altså bli noe mindre beskattet i IPS enn i en fonds- eller aksjesparekonto.

Formuesbeskatning

Beholdningen i IPS er fritatt for formuesbeskatning, mens ektepar som har ligningsformue over bunnfradraget på 3 millioner betaler 0,85% formuesskatt av overskytende.

Dette er altså en relevant forskjell også for personer som ikke betaler formuesskatt nå, men som forventer å gjøre det i framtiden.

Administrasjons- og forvaltningsgebyrer

Det er et generelt problem at leverandørene beregner seg høyere gebyrer på pensjonssparing enn på andre finansprodukter.

Påpasselige kunder velger en leverandør uten administrasjonskostnader og fond med lave gebyrer.  Forskjellen på en dyr og en billig forvaltning er hundretusener i gebyrer over sparingens opptjenings- og utbetalingstid. Det er ingenting som tilsier at disse økte gebyrene rettferdiggjøres i form av en tilsvarende høyere avkastning.

Totale kostnader og gebyrer inklusive plattformavgift bør ikke vesentlig overstige 0,2% av beholdningen.

Det er viktig å være oppmerksom på at konseptet med utsatt beskatning medfører at sparebeløpet er høyere i IPS enn på en fondskonto. Dette følger av det faktum at IPS er penger som enda ikke er beskattet. Derfor blir beregningsgrunnlaget for gebyrene også høyere. Det er altså enda viktigere å plassere IPS hos en leverandør med lave kostnader enn hva tilfellet er med en normal fondskonto.

Justering av risiko underveis

Noen tror at hovedindeksen vil fortsette å følge den samme trendkanalen som den har fulgt de siste 15 årene. I så fall vil det være naturlig å velge risikoprofil på forvaltningen avhengig av hvor hovedindeksen befinner seg relativt til kanalen.

Prinsippet for langsiktig forvaltning med redusert risiko

Det er fullt mulig å forvalte beholdningen på en IPS-konto på denne måte. Det er f.eks. ikke like enkelt for pensjonsmidler som er plassert på en Aksjesparekonto (ASK).

Fordeler veid mot ulemper

IPS er åpenbart et lønnsomt supplement til annen langsiktig sparing forutsatt at man har tilgjengelig midler å avse. IPS bør likevel ikke erstatte en plan om å være gjeldfri på det tidspunktet man slutter å jobbe. 

Husk at pensjonsportaler ikke tar hensyn til skatt. Derfor kan en IPS-sparing, som skal beskattes på utbetalingstidspunktet, fremstå urimelig stor sammenlignet med en normal fondssparing, hvor investert beløp allerede er beskattet.

Første forutsetning for å klare å regne hjem en IPS er at man finner en leverandør med lave kostnader. Mange som etablerte IPS da ordningen var ny, har avtaler med høye kostnader. Så lenge beholdningen er liten er dette et lite problem. Etterhvert er kapitalen vokst seg større og gebyrene stiger da i takt. Selv om pengene er låst i ordningen, så er ikke ordningen låst til en leverandør. Det er enkelt å flytte hele kontoen til en ny og billigere leverandør. 

Videre er det viktig at man er beredt til å binde kapital i så lang tid: Ikke bare er pengene bundet i perioden fram til 62 år, men uttaket skal også fordeles over et stort antall år.  

Stikkord