Minstekravet er at opptjeningen er tilstrekkelig stor til at restverdien tilsvarer en pensjon fra 67 år tilsvarende Minste pensjonsnivå.
Det er tre kriterier som bestemmer hvor mye pensjonsopptjening man trenger for å kunne starte pensjonsuttak ved 62 år, nemlig fødselsår, uttaksgrad og hvorvidt man oppfyller vilkårene for AFP eller ikke. Kort om de enkelte:
- Fødselsår er viktig både fordi minste pensjonsnivå ved 62 år er forskjellig, men mest fordi årskull bestemmer hvor stor del av pensjonen som opptjenes etter hhv. gamle og nye regler. I eksemplene er det benyttet årskull 1958, som er nettopp er blitt 62 år, og 1968.
- Retten til AFP regnes med når minimumskravet skal vurderes. Dette er tilfelle i Privat AFP nå og vil mest sannsynlig også være tilfelle for framtidig AFP i offentlig sektor.
- En lav uttaksgrad stiller mye mindre krav til opptjening enn et fullt uttak. I regneeksemplene er det benyttet hhv. 20% og 100% uttaksgrad.
Tabellen over oppsummerer krav til opptjening for å kunne starte utbetaling av folketrygd fra fylte 62 år basert på ulike kombinasjoner av kriteriene.
Om eksemplene
For at en person født i 1958 og som ikke har rett til Privat AFP skal klare å ta ut 100% alderspensjon fra 62 år, trenger han en opptjening som kan ha oppstått på mange forskjellige måter. Ett scenario er at han har 40 yrkesaktive år ved fylte 62 år. Hvilket jevnt inntektsnivå må han i så fall ha hatt? Svaret er 5,25 G, altså en inntekt tilsvarende 530.000 kroner med dagens grunnbeløp. En annen måte å oppnå krevet minsteopptjening er et minsteantall år med inntekt på 5 G, altså en halv million kroner med dagens G. Svaret er i dette tilfellet 41 år med slik inntekt.
Etterslep på opptjening av folketrygd og AFP
Legg merke til at det er inntil to års etterslep på opptjening av folketrygd og AFP. Mange synes ikke å være oppmerksom på dette!
Fenomenet innebærer at personer som planlegger å få utbetalt pensjon fra fylte 62 år, får denne pensjonen beregnet basert på opptjeningen til og med det året man fylte 60 år. Grunnen til dette er selvsagt at inntekten fra foregående og inneværende år ikke er ferdig lignet. Først når skattemyndighetene har ligningstallene klare, blir disse dataene videresendt til Nav som beregner pensjonsopptjeningen.
Hva er grunnen til at kravet til opptjening er blitt mindre?
Personer født i 1968 har betydelig mindre krav til pensjonsopptjening enn personen født i 1958 for å kunne ta ut folketrygd ved 62 år. Dette har primært to årsaker:
- Minstepensjonsfelle endret
- Underregulering av minste pensjonsnivå
Minstepensjonsfelle forsvant
I de gamle opptjeningsreglene kunne personer som hadde mange års yrkesopptjening med lave inntekter risikere å ende opp som minstepensjonister. Altså at de fikk like lite pensjon som personer uten yrkesaktive år overhode.
Dette kalles minstepensjonsfella.
Personer som har opptjening etter dagens («gamle») regelverk trenger følgelig ganske mange års opptjening med midlere inntekt for å oppnå den ekstraopptjeningen som skal til få å innfri kravene til å kunne ta ut pensjon fra fylte 62 år.
Med de nye opptjeningsreglene vil enhver yrkesaktivitet (eller for eksempel omsorgsopptjening) være en slik ekstraopptjening.
Underregulering av minste pensjonsnivå
Minste pensjonsnivå – altså det pensjonsnivået som alle skal være sikret fra fylte 67 år – reguleres lik grunnbeløpet fratrukket effekten av levealdersjusteringen.
Over tid vil dette innebære at minste pensjonsnivå blir svært lavt.
Målt i faste lønninger vil minste pensjonsnivå for personen født i 1978 være 12 – 15 prosent lavere enn for personen født i 1951.
