Det er bare å stålsette seg for massiv markedsføring av Ny IPS

Ny IPS

Ny IPS

Reglene for ny Individuell Pensjonssparing (IPS) blir vedtatt i løpet av høsten. Ny IPS er kraftig forbedret i forhold til den gamle ordningen, men dersom du er uoppmerksom er det kun leverandøren som får gevinsten, ikke du.

I eksempelet nedenfor viser vi hvordan leverandøren kan tjene en halv million bare i forvaltningsavgifter på din pensjonssparing.

Dagens IPS

Forberedelsene til pensjonsreformen startet allerede ved århundreskiftet og det første konkrete resultatet var en kraftig opprydding i regelverket for individuelle pensjonsspareordninger. Først ble alle skattefordeler knyttet til de gamle ordningene (IPA, Livrente, etc.) fjernet. Deretter ble ordningen IPS vedtatt og innført i 2008.

Denne pensjonsordningen er imidlertid så skattemessig ugunstig at alle uavhengige rådgivere fraråder den. Og kun de færreste banker markedsfører ordningen aktivt overfor sine kunder.

Likevel var det i henhold til Finans Norge sin statistikk i 2016 hele 100.000 personer som var aktive medlemmer av ordningen og betalte totalt inn 342 millioner kroner.

Kort forklart er hovedargumentet mot den gamle ordningen at man betaler en langt høyere marginalskatt på utbetalingstidspunktet enn man får fritak for på innbetalingstidspunktet.

Ny IPS

Ny IPS er foreslått å gjelde fra 2017 og skiller seg fra dagens IPS ved at utbetalingen ikke lenger skal beskattes som pensjonsinntekt, men som kapitalinntekt. Marginalskattesatsen på utbetalt beløp blir altså den samme som fradraget man får på innbetalingstidspunktet. Satsen for kapitalbeskatning er i 2017 på 24%. Med den nye IPS-en får man altså den pariteten i beskatningen som den gamle ordningen ikke hadde.

I tillegg er den øvre grensen for årlig sparebeløp økt fra 15.000 kr til 40.000 kr.

Skattefradrag på sparetidspunktet gjør at man sparer et bruttobeløp

Om man sammenligner hvordan sparebeløpet utvikler seg over en 20 års periode for Ny IPS i forhold til vanlig fondssparing, kommer man fram til den typen kurve som vist øverst. Beholdningen på kontoen er mer enn dobbelt så stor med Ny IPS.

Kurven gjelder for en 45-åring som sparer maksimalt beløp i 20 år.

Når selgeren presenterer en slik kurve vil mange bli overbevist om å kjøpe det produktet som selgeren tilbyr.

En slik kurve kan formidle et inntrykk av at IPS gir deg mer enn dobbelt så høy sluttverdi på sparingen, men det er altså langt fra tilfelle. Dette skyldes blant annet:

  • Beskatning ved uttak
  • Forvaltningskostnader

Beskatning ved uttak

Om sparingen skjer som tradisjonell fondssparing – f.eks. innenfor rammen av en Aksjesparekonto – er det kun den delen av avkastningen som overstiger skjermingsfradraget som skal beskattes. En stor del av utbetalingen skal altså ikke beskattes overhode.

Men selvsagt: Den delen av avkastningen som overstiger skjermingen skal oppjusteres slik prinsippet er for eierinntekter. I 2017 innebærer dette en marginalskatt på 29,76% og denne forventes å stige med om lag 4 prosentpoeng i løpet av de kommende årene.

Beskatningen av utbetalingene fra IPS blir mye høyere: Her skal hele utbetalingen beskattes som alminnelig inntekt, i 2017 altså 24%. Denne satsen forventes å synke ned mot 20% i årene som kommer.

Forvaltningskostnader

Forvaltningskostnader beregnes som en prosentandel av det beløpet som skal forvaltes. Forvaltningskostnaden for indeksfond er lave, mens aktivt forvaltede fond har høye kostnader. Ettersom vi aldri har sett bevis for at dyre forvaltere oppnår en tilstrekkelig høyere avkastning som rettferdiggjør økte kostnader, anbefaler vi helt klart privatpersoner å plassere sparingen i indeksfond.

Man bør ikke akseptere totale administrasjons- og forvaltningskostnader som overstiger 0,2% av beholdningen. Det finnes sågar et seriøst indeksfond som følger hovedindeksen på Oslo Børs (OSEBX) som er helt gratis. Mange leverandører vil selge sparing med en årlig kostnad på 2% eller høyere.

Sparing i IPS (sparing av et bruttobeløp) innebærer nødvendigvis at kostnadene skal beregnes av et langt høyere beløp enn i normal fondssparing (sparing av et nettobeløp).

Det er viktig å være oppmerksom på at kostnader som beregnes av beholdningen er lave i starten, men stiger bratt etter hvert. Nedenfor har vi sammenlignet kostnader første år og totalt over 20 års oppsparing og 10 års utbetaling med to ulike nivåer av forvaltningskostnader, nemlig 0,2% og 2% for hhv. IPS og fondskonto:

Forvaltningskostnader
Kostnadsnivå IPS Fondskonto
Totalt Første år Totalt Første år
0,2% 80 kr 59 460 kr 61 kr 41 390 kr
2,0% 800 kr 495 051 kr 608 kr 346 304 kr

 

Det er ingenting som tilsier at høye forvaltningskostnader gir høyere avkastning. Det første året er forskjellen på en kostbar og en billig forvaltning bare noen hundrelapper, men over hele spareperioden blir forskjellen mange hundre tusen kroner!

Eksempel

Følgende eksempel er satt opp for en person som er 45 år og planlegger å spare 40.000 kroner fram til fylte 65 år.

Om vi legger til grunn at begge alternativene (IPS og fondsforvaltning) har samme årlige kostnader (0,20% i indeksfond), vil hun få utbetalt over 37% mer om hun benytter IPS-alternativet. Forskjellen er på over 660.000 kroner.

Spareprodukter som inneholder ordet «pensjon» har en tendens til å koste langt mer enn andre spareprodukter. Om vi derfor sammenligner et fondsalternativ med 0,2% årlig kostnad med et IPS-alternativ med 2,0% forvaltningskostnad, blir resultatet et helt annet:

I dette tilfellet blir begge alternativene omtrent like gode for kunden.

For leverandøren er det imidlertid en stor forskjell: Han tjener over 450.000 kroner mer på å selge IPS i stedet for normal fondssparing!

Anbefaling

For personer som er 35+ og ellers har en romslig økonomi, vil IPS være et godt alternativ for å sikre en god pensjonsøkonomi.

I løpet av høsten vil mange i denne målgruppen bli utsatt for aggressiv markedsføring for dette produktet. Derfor er det lurt allerede nå å sette seg godt inn i hva IPS faktisk innebærer og hvilke leverandører som vil tilby dette produktet til en fornuftig kostnad.

Mange selgere vil argumentere for å prioritere sparing i IPS i stedet for nedbetaling av lån. Isolert sett er det enkelt å finne argumenter for en slik anbefaling all den tid renten på lån med sikkerhet i fast eiendom er mye lavere enn den avkastningen man kan forvente å få på fondsbasert sparing. Likevel er det vårt klare råd å sørge for å etablere en nedbetalingsplan for all gjeld som innebærer at man er gjeldfri på det tidspunktet man ønsker å slutte å jobbe.

Først på det tidspunktet man har en husholdningsøkonomi som gir rom for sparing utover slik nedbetaling av lån, bør sparing i IPS starte.