Fremtidig verdi av fripoliser

Presentasjon av pensjonsprognose i Norsk Pensjon

Presentasjon av pensjonsprognose i Norsk Pensjon

Riktig forhold mellom fripolise, sluttlønn og alderspensjon fra folketrygden

Riktig forhold mellom fripolise, sluttlønn og alderspensjon fra folketrygden

Verdien av fremtidige utbetalinger knyttet til opptjente tjenestepensjoner finner arbeidstakere i portalen Norsk Pensjon.

Norsk Pensjon har valgt ulike prinsipper for beregning av disse verdiene avhengig av om pensjonen er innskuddsbasert eller ytelsesbasert.

For innskuddsbaserte pensjonsordninger har Norsk pensjon etablert et enhetlig og fornuftig system for beregning av fremtidig utbetalt pensjon basert på pensjonsbeholdningens størrelse i dag, fremtidig opptjening og fremtidig avkastning.

Tilsvarende enhetlig og fornuftig system er ikke etablert for ytelsesbaserte tjenestepensjoner og da spesielt fripoliser. Her er det livforsikringsselskapene selv som leverer tallene som skal presenteres.

Eksempel:

Person født i 1970, inntekt i dag på 10 G (850.000 kr).

Personen har nettopp fått utstedt en fripolise pålydende 110.000 kroner (1,30 G med dagens grunnbeløp) og livslang utbetaling.

Tilsvarende viser prognosen fra Nav at han vil få en folketrygd på 3,47 G (298.700 kr med dagens G).

 

I Norsk Pensjon presenteres resultatet av pensjonsberegningen altså som vist i første figur ovenfor.

Problemet er imidlertid at en fripolise ikke reguleres i takt med grunnbeløpet i årene frem til utbetalingen starter slik som tilfelle er for folketrygden.

Slik som rammebetingelsene for fripoliser er i dag (blant annet lav langsiktig avkastning på pensjonskapital og underfinansiering av livsforsikringsprodukter) kan fripoliseinnehaveren knapt nok forvente årlig regulering av fripolisen overhode.

Dersom vi likevel antar at fripolisen vil øke med i gjennomsnitt en prosent pr. år fram til start utbetaling ved 67 år, vil fripolisen ved start utbetaling ha en verdi på 0,63 G, altså halvparten av det den er verdt i dag (i G). Og derfor også kun halvparten av det som presentasjonen i Norsk Pensjon gir inntrykk av.

Men det stopper ikke der:

Presentasjonen i Norsk Pensjon gir også inntrykk av at fripolisen under utbetaling reguleres i samme takt som folketrygden, altså lik grunnbeløpets regulering fratrukket 0,75 prosent. Dette er imidlertid heller ikke riktig. Heller ikke under utbetaling kan fripoliseinnehaveren forvente årlig regulering. Dersom vi imidlertid også her antar en prosent årlig økning, kommer vi frem til at riktig presentasjon av fripolisens verdi i forhold til folketrygden blir som vist i figuren til høyre.

 

Vi ser at riktig verdi på fripolisen (over hele fripolisens forventede utbetalingstid, altså fripoliseinnehaverens levetid) er kun litt over en tredjedel av den verdien som presentasjonen i Norsk Pensjon gir inntrykk av!

Denne feilen er uavhengig av lønnsnivået, men vil være mindre for personer som har kortere tid igjen til uttak av pensjon.

Det faktum at livsforsikrings­selskapene presentere så vidt grovt feilaktige prognoser for fremtidige pensjonsutbetalinger skyldes utelukkende at de ønsker å opprettholde mytene om ytelsesbaserte tjenestepensjoner.

 Faktum er at denne typen av pensjonsordninger er dyre for bedriftene og gir de ansatte en langt dårligere pensjon enn det leverandører, aktuarer og pensjonsmeglere ønsker å gi inntrykk av.

Spørsmålet er hvor lenge livsforsikringsselskapene kan tillates å videreføre denne praksisen.

Ytelsesbaserte tjenestepensjoner er svært kompliserte finansprodukter og vi ser ofte at bedriftens ledelse ikke er i nærheten av å forstå hvordan pensjonsordningen egentlig fungerer.

Er det en ting siste års oppmerksomhet om «strukturerte spareprodukter» ene har lært oss, så er det at finanshusene ønsker å tilby komplisert produkter som formidler en urealistisk høy verdi for kunden.

Ytelsesbaserte tjenestepensjoner oppfyller disse kriteriene.

De bedriftene som i den siste femårsperioden er blitt rådet til å videreføre sine ytelsesbaserte pensjonsordninger har all grunn til å føle seg lurt av sine rådgivere.

Stikkord

Bokmerk og del