Langsiktig sparing

Oslo Børs Hovedindeks i perioden fra 2008

Oslo Børs Hovedindeks i perioden fra 2008

Ulik forventning til framtidig avkastning på to forskjellige tidspunkter

Ulik forventning til framtidig avkastning på to forskjellige tidspunkter

Et konkret eksempel

Et konkret eksempel

Allerede lenge før finanskrisen i 2008 utviklet vi en alternativ modell for privat kapitalforvaltning hvor målet var å redusere eksponeringen mot store børsfall i forbindelse med langsiktig sparing.

Utgangspunktet for denne forvaltningsmodellen var en observasjon om at hovedindeksene over tid følger en langsiktig trend. Første bilde viser hvordan hovedindeksen på Oslo Børs har utviklet seg siden 2008. Starten av dette intervallet preges av finanskrisen som reduserte OSEBX til en tredjedel i løpet av noen få måneder.

Etter at de ekstreme utslagene hadde lagt seg i løpet av 2009, har indeksen ligget innenfor en korridor avgrenset av +/- 10% av trendlinjen hele 70% av tiden.

Den enkle og grunnleggende teorien

Strategien bygger på en grunnleggende forutsetning om at indeksen i et langsiktig perspektiv skal følge trendlinjen, slik tilfelle har vært bakover i tid.

Det innebærer:

  • I perioder hvor indeksen befinner seg over trendlinjen, så er den framtidige avkastningen lav eller endog negativ. I slike perioder bør man ta penger av børs og over på bankkonto, se tidspunkt 1 i andre bilde.
  • I perioder hvor indeksen befinner seg under trendlinjen, så kan man forvente en framtidig over gjennomsnittlig avkastning og penger bør flyttes over fra bank til børs, se tidspunkt 2. Desto lavere indeksen er i forhold til trendlinjen, desto raskere bør flyttingen skje.

Den totale porteføljen plasseres altså delvis i et indeksfond (eller et annet finansielt instrument med lave administrasjons- og forvaltningskostnader som følger indeksen) og delvis på bankkonto. Hensikten med å plassere pengene på en bankkonto er ikke å få renter der, for innskuddsrenter på en sparekonto er uansett lave. Hensikten er å skjerme pengene fra de små eller store børsfallene som kommer etter lange perioder med oppgang.

Målet med modellen er ikke å utnytte de kortvarige svingningene. Tvert imot. Det er umulig å treffe med kjøp akkurat på bunn eller salg akkurat på topp. Modellen sier at maksimalt 3% av porteføljen flyttes pr. uke. Det betyr at det tar over et halvt år å flytte hele porteføljen fra bank til børs eller motsatt.

Hvem passer modellen for?

Denne modellen passer for privatpersoner som ønsker å etablere en langsiktig sparing, f.eks. til pensjonsformål, og som innser at plassering i aksjemarkedet er nødvendig for å oppnå en akseptabel avkastning.

Modellen er tilpasset personer som ønsker at eksponeringen mot aksjemarkedet skal baseres på en moderat risiko på den måten at man er villig til å gi avkall på den høyeste avkastningen dersom det innebærer at man reduserer risikoen for store fall.

Teorien forutsetter at man følger klare og spesifikke regler for når handel skal gjøres og hvilket beløp som skal flyttes mellom bankkonto og fondskonto avhengig av indeksverdi på dette tidspunktet. Modellen krever at man i urolige tider har disiplin for å holde seg til disse reglene.

Modellen passer ikke for personer som:

  • foretrekker å trade i enkeltaksjer
  • investerer basert på råd i media eller fra profesjonelle forvaltere
  • tror det er mulig å kjøpe akkurat på bunn og selge akkurat på topp
  • mener at aktivt forvaltede fond over tid gir enn høyere avkastning enn indeksfond

Et konkret eksempel

Bilde 3 viser et konkret tilfelle hvor porteføljen i starten av 2008 var på 100.000 kroner og hvor eieren deretter har tilført 1.000 kroner i form av månedlig sparing.

Det grå feltet viser hvor stor del av porteføljen som til enhver tid er plassert i indeksfond og leses mot høyre akse.

I starten ligger indeksen langt over trendlinjen og pengene forblir i banken. Etter finanskrisen overføres porteføljen fra bank til børs i små porsjoner. Hele overflyttingen tar omtrent et halvt år.

I 2010 til 2011 er indeksen utenfor korridoren i fire måneder og i denne perioden selges indeksfond gradvis unna. Etter børsfallet senere på året overføres disse pengene igjen tilbake på børs.

I 2014 til 2015 gjentar det samme seg. Når fallet i 2015 starter, er kun 20% av porteføljen på børs.

Høsten 2017 går indeksen igjen ut av korridoren og forblir der nesten gjennom hele 2018.

De som fulgte denne strategien var så godt som ute av børsen fra høsten 2018 og gjennom hele 2019. De gikk glipp av hele oppgangen dette året, men slapp også unna hele børsfallet nå i år.

De opprinnelige 100.000 kronene er blitt supplert med nesten 160.000 kroner i sparing og 465.000 i avkastning, slik at summen nå er oppe i 725.000 kr. Dette er omtrent 200.000 kroner mer enn om hele porteføljen hele tiden hadde vært plassert i indeksfond.

Total internrente er på 11,7%. I dette tilfellet er det lagt til grunn en innskuddsrente i bank på 0,1%.

Det viktigste man oppnår med å følge denne modellen er at risikoen er tatt betydelig ned i forhold at hele porteføljen til enhver tid er plassert i indeksfond: I gjennomsnitt har kun 70% av porteføljen vært plassert på børs og 30% i bank. Og det er selvsagt i periodene med høy risiko for fall at børs-andelen har vært lavest.

Grunnlaget for en god nattesøvn i tider med uro i finansmarkedene er altså lagt.

I følge denne strategien skal man nå altså kjøpe seg gradvis opp. Om børsen holder seg på nåværende nivå framover, vil hele porteføljen være flyttet tilbake på børs i løpet av sommeren 2020 og man er godt rigget for å få med seg den oppgangen som kommer, dersom indeksen igjen skal tilbake i den korridoren hvor den stort sett har befunnet seg siden 2008. Det kan kanskje ta to eller tre år før det skjer og kanskje ytterligere et år før den skjærer igjennom. Når den tid kommer er det på nytt tid for å selge seg ned og gradvis flytte pengene tilbake på bankkonto i påvente av neste store børsfall.

Mange argumenter mot modellen

Denne modellen bygger utelukkende på observasjoner av historisk utvikling av aksjemarkedet.

Det er ikke vanskelig å finne motforestillinger mot modellen og vi har allerede hørt de fleste. De kommer stort sett fra de samme personene som fortsatt hevder at aktivt forvaltede fond gir en høyere avkastning enn indeksfond.

Ett argument er likevel reelt: Hva skjer dersom den framtidige langsiktige avkastningen reduseres og den historiske trendlinjen ikke lenger er riktig?

I dette tilfellet vil modellen fortsatt fungere, men kanskje litt mindre presist enn den har fungert de siste 15 - 20 årene.

Flere av de aktive brukerne av modellen mente i 2019 at den langsiktige avkastningen måtte være høyere enn modellen sier, ettersom de et helt år ble holdt utenfor aksjemarkedet mens børsen bare fortsatte å stige. De trofaste brukerne fikk imidlertid sin belønning da korona-fallet kom og bekreftet at trendlinjen likevel ikke var feil ...

Og bare så det ikke er noen tvil: Vår rolle er begrenset til å beskrive modellen og å informere om hvilke ukentlige bevegelser du bør gjøre. De faktiske transaksjonene foregår direkte mellom deg, din bank og din internettmegler. Vi vet ikke en gang hvor stor portefølje du forvalter basert på denne modellen.

Fortsatt interessert?

Dersom nysgjerrigheten overstiger skepsisen, så gi beskjed og vi gir deg mer informasjon om hvordan modellen fungerer og hvordan du kommer i gang.