Offentlig tjenestepensjon

Koronautsatte pensjonsuttaket til over nyttår – taper 170.000 kroner på grunn av ukjent 70%-regel.

Ansatte i offentlig sektor som er født i 1963 eller senere, blir ved årsskifte 2019/2020 overflyttet fra den gamle til den nye varianten av Offentlige tjenestepensjon. Den gamle ordningen har et spesielt kjennetegn som innebærer at det er ekstremt lønnsomt å gjennomføre et karrierestig før denne overgangen skjer.

Mange private bedrifter med offentlig tilknytning har Offentlig tjenestepensjon (OfTP).

Pensjonsreformen for offentlig sektor er nå vedtatt og innebærer at tjenestepensjoner også for offentlig ansatte blir harmonisert med de prinsippene som gjelder for pensjonsreformen generelt og som allerede har vært gjeldende i private bedrifter siden 2011.

Det er naturlig å tro at desto flere års medlemskap man har i en pensjonsordning, desto høyere vil verdien av pensjonsopptjeningen bli. Slik er det ikke nødvendigvis i Offentlig tjenestepensjon. Her beskrives et eksempel på at pliktåret i militæret reduserer verdien av pensjonsopptjeningen med 850.000 kroner. Problemet aktualiseres i forbindelse med pensjonsreformen i offentlig sektor: Ved årsskiftet 2019/20 meldes årskullene fra 1963 ut av dagens bruttoordning og det blir utstedt en Oppsatt pensjon. Enkelte vil få en negativ overraskelse da!

Sykepleiere tilhører en yrkesgruppe som kan velge mellom flere tidligpensjonsordninger. Mangelfulle pensjonskalkulatorer medfører at mange velger feil ordning.

Nylig ble avtalen om ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor presentert. I denne artikkelen viser vi ny sammenheng mellom pensjonstidspunkt og pensjon ved hjelp av et enkelt eksempel.

800.000 arbeidstagere sies i dag å ha en stilling som gir rett til medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning. I tillegg har svært mange en kortere eller lengre opptjening av OfTP tidligere i karrieren. Alle disse berøres direkte eller indirekte av de endringene som det nå forhandles om. Her deler vi ni tanker om disse endringene.

Ett av hovedmålene med pensjonsreformen var å sørge for at det alltid skulle lønne seg å jobbe «litt mer» eller «litt lenger». Prinsippet kalles gjerne for arbeidslinja. Etter fem år er det klart at tiltakene har gitt den tilsiktede effekten i privat sektor. I offentlig sektor ble det aldri gjennomført tilsvarende endringer i AFP og tjenestepensjoner. I praksis saboterer offentlig tjenestepensjon de incentivene til videre arbeid som ligger i folketrygdens alderspensjon. Her kan du lese hvor lite det faktisk lønner seg å fortsette å jobbe i offentlig sektor etter fylte 62 år.