Nav får mye skryt for sin informasjon til framtidige pensjonister. Den er ikke berettiget.
6 år etter at pensjonsreformen trådte i kraft er det fortsatt store feil og mangler i Nav sin pensjonsportal og mange går glipp av opptjente pensjonsrettigheter.
Her er tre eksempler hentet fra individuelle pensjonsvurderinger vi har utført etter sommerferien:
Pensjonsopptjening for kvinner født før 1954
Personer født i 1953 og tidligere opptjener alderspensjonen i Folketrygden utelukkende basert på de gamle reglene. Fra årskull 1954 fases de nye reglene gradvis inn slik at personer født i 1963 og senere kun forholder seg til de nye reglene.
I 1992 ble det gjennomført en pensjonsreform som bl.a. innebar at kvinner fikk omsorgspoeng for egne barn under skolepliktig alder. Det var ingen tilbakevirkende kraft på denne nye regelen.
De nye opptjeningsreglene baserer seg på prinsippet om alleårsopptjening og da ble det naturlig at man også måtte få omsorgsopptjening også i årene før 1992.
Personer som er født i 1954 (og som derfor har minst 10% av sin pensjonsopptjening basert på de nye reglene) har derfor fått registrert omsorgsopptjening for de årene de har hatt barn under skolepliktig alder.
Kvinner født før 1954 har ingen pensjonsopptjening i folketrygden basert på de nye reglene og Nav har derfor ikke tatt seg bryet med å registrere omsorgsopptjening for disse.
Problemet er bare at pensjonsgrunnlaget for Ny AFP baserer seg på de nye reglene også for personer tilhørende tidligere årskull. Følgelig må kvinner født før 1954 sørge for å etterregistrere dette pensjonsgrunnlaget.
Vår klient tilhører 1953-årskullet og har barn født i 1975 og 1978. For henne utgjør dette pensjonsgrunnlaget en vesentlig forskjell (se grafene i bildekarusellen). Når vi fikk registrert omsorgsopptjeningen, økte AFP-en med netto 1.080 kroner pr. måned livslangt.
Nav sitter på alle opplysninger som er nødvendige for å registrere omsorgspoeng også for kvinner født før 1954. Når Nav likevel velger å ikke gjøre det, er det unnfallenhet fra Nav sin side.
Overføring av pensjonsgrunnlag mellom ektefeller
Omsorg for egne barn under skolepliktig alder gir pensjonsopptjening tilsvarende en inntekt på 4 G (fra 2011 økt til 4,5 G).
For gamle regler er det kun mulig å opptjene omsorgspoeng fra 1992 og senere. For nye regler får man også opptjening for årene før 1992.
Omsorgspoengene tilskrives den av foreldrene som var registrert som mottaker av barnetrygden, normalt mor. Det er imidlertid fullt mulig å overføre dette pensjonsgrunnlaget til barnets far. Hvorvidt dette er lønnsomt avhenger helt av opptjeningshistorikken for begge ektefeller. Normalt vil det være lønnsomt at den av foreldrene som har lavest inntekt godskrives omsorgspoengene, men det er enkelt å finne eksempel på at det kan være motsatt, spesielt dersom den ene eller begge ektefeller har mange års opptjening i offentlig sektor eller dersom det er stor forskjell i inntekt mellom ektefellene.
Et ektepar vi nylig har utført individuell pensjonsvurdering for har en pensjonssituasjon som kjennetegnes ved at mannen er selvstendig næringsdrivende og hadde lavere inntekter i begynnelsen av karrieren. Kvinnen hadde høyere inntekter i begynnelsen av karrieren og forsørget i stor grad familien i etableringsfasen. Pensjonsgrunnlaget for hver av de to vises i til høyre.
Ved å overføre omsorgsopptjeningen i 13 av de 17 årene økte de pensjonsbeholdningen med over 500.000 kroner til sammen. Om mannen i tillegg lykkes i å oppfylle vilkårene for Ny AFP i bedriften sin, øker effekten med ytterligere 170.000 kroner.
Når Nav velger å ikke gjøre ektepar oppmerksom på denne muligheten, mister mange ektepar store pensjonsverdier. Riktignok har ikke Nav mulighet til å gjøre en fullstendig vurdering hvem av foreldrene som er best tjent med å få omsorgspoengene, men de har alle muligheter til å identifisere ektepar som med stor sannsynlighet vil tjene på å overføre omsorgspoengene til barnets far.
Når Nav velger å ikke gjøre det, er det unnfallenhet fra Nav sin side.
Nav sin pensjonskalkulator oppfordrer til tidlig uttak av pensjon
En av de største endringene i pensjonssystemet var muligheten for fleksibelt uttak av pensjon. Det betyr at man kan starte utbetaling av alderspensjon fra 62 samtidig som man fortsetter å jobbe uten at pensjonen avkortes.
Intensjonen har alltid vært at pensjonsreglene skal stimulere til et «balansert uttak av pensjon». Det innebærer at pensjonsutbetalingen startet på det tidspunktet lønnsinntekten opphører. En slik praksis vil altså gi et dobbelt incentiv til at personer velger å tilby sin arbeidskraft i «ytterligere ett år».
Det vi ser i praksis er at svært mange velger å starte uttak av pensjon så tidlig som mulig selv om de fortsetter å jobbe. Nav og politikerne har uttrykt bekymring for dette. Allerede før pensjonsreformen trådte i kraft gjorde vi oppmerksom på at Navs pensjonskalkulator fremstiller effekten av forsert pensjonsuttak feil. Det livslange pensjonstapet som følger av et «forsert uttak av pensjon» er langt større enn det pensjonskalkulatoren gir inntrykk av. Beregningen tar nemlig ikke hensyn til at pensjoner under utbetaling reduseres med en lavere sats enn pensjoner under opptjening.
Feilen i pensjonskalkulatoren har vesentlig bidratt til at mange ukritisk starter utbetalingene tidlig og ender dermed opp med en varig dårlig pensjonsøkonomi.
En kvinnelig klient av oss har mange års pensjonsopptjening og kvalifiserer i tillegg til AFP i privat sektor. I likhet med alle andre på arbeidsplassen hadde hun startet uttak av pensjon ved 62 år «fordi alle sa at det var lurt». Det hadde hun angivelig også fått bekreftet fra saksbehandleren i Nav. Bak seg hadde hun nå tre år med svært god økonomi. Resten av livet er hun imidlertid garantert en dårlig pensjonsøkonomi med en samlet pensjon (alderspensjon + AFP) omtrent på nivå med minstepensjon. Ingen hadde fortalt henne at «det ville være lurt» å bruke de årene med høye utbetalinger til å betale ned på gjeld og andre forpliktelser.
Det er unnfallenhet fra Nav sin side å tilby en pensjonskalkulator som bringer pensjonister inn i en situasjon med varig dårlig pensjonsøkonomi.
