Nøytrale uttaksregler
Etter pensjonsreformen er det fullt mulig å ta ut alderspensjon samtidig med at man mottar Nav-ytelser. Det kan virke urimelig og medfører at mange vil befinne seg i en gråsone potensielt verdt millioner av kroner. Her er et forsøk på å forklare hvorfor reglene er blitt som de er.
Det kan være fornuftig å starte med å forklare hvorfor det fra 2011 er mulig å starte uttak av alderspensjon og AFP fra 62 år samtidig som man fortsetter å jobbe fullt uten at pensjonen avkortes. Foreløpig gjelder disse reglene kun i privat sektor, men fra 2020 blir de samme prinsippene gjort gjeldende også i offentlig sektor:
For alderspensjon fra folketrygden og så godt som alle andre alderspensjoner gjelder prinsippet om «fleksibelt uttak». Det betyr at man selv kan velge når pensjonsuttaket skal starte, begrenset normalt til ytterpunktene 62 og 75 år. Prinsippet om nøytrale uttaksregler gjelder. Det vil si at årlig utbetalt pensjon blir lavere desto tidligere man starter pensjonsuttaket. Sammenhengen mellom uttakstidspunkt og pensjonens størrelse bestemmes med en variant av delingstall eller forholdstall.
I teorien skal verdien av pensjonen være den samme uansett når pensjonsuttaket starter. (Det faktum at uttaksreglene i praksis IKKE er nøytrale – i alle fall ikke etter skatt – og at mange taper mye på å velge feil uttakstidspunkt er et viktig tema i våre Individuelle pensjonsvurderinger og beskrives ikke videre her.)
Prinsippet om nøytrale uttaksregler innebærer altså at pensjonsleverandøren har samme kostnad uansett hvordan pensjonisten velger å få utbetalt pensjonsrettigheten sin. Derfor kan pensjonsleverandøren (her: Staten som leverandør for folketrygden) tillate at personer velger å kombinere lønnsinntekt og pensjonsuttak fra fylte 62 år.
Nav-ytelser som erstatter lønn
Nav tilbyr et sikkerhetsnett for personer som havner i en situasjon hvor de ikke lenger har lønnsinntekt eller ikke har mulighet til å skaffe seg lønnsinntekt. For arbeidsledige er dette dagpenger. For personer som mister arbeidsevnen som følge av sykdom eller skade, ytes sykepenger, AAP og uføretrygd avhengig av situasjonens varighet og karakter.
Den situasjonen som mange oppfatter som urimelig, oppstår når enkeltpersoner kvalifiserer seg for dette sikkerhetsnettet og i tillegg er i aldersintervallet mellom 62 og 67 år.
I slike tilfeller kan man helt klart tenke seg situasjoner som er urimelige, men urimeligheten ligger ikke i at alderspensjonen blir tatt ut samtidig med disse sikkerhetsnett-ytelsene.
Eksempel 1
To personer fyller 62 år og mister samtidig jobben. Den ene er oppmerksom på muligheten til å melde seg arbeidsledig og vil derfor motta arbeidsledighetstrygd i to år. Hvorvidt denne personen i tillegg velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden (og Ny AFP) fra 62 eller fra 64 år er i denne sammenheng irrelevant, ref. beskrivelsen av prinsippet om nøytrale uttaksregler over.
Sammenlignet med den andre personen, som ikke er oppmerksom på denne muligheten, vil den første sitte igjen med to års utbetaling av dagpenger. I tillegg er dagpengene i seg selv pensjonsgivende og vil i mange tilfeller øke verdien av alderspensjonen i folketrygden.
Eksempel 2
To personer fyller 62 år og begge blir samtidig utsatt for en sykdom eller skade som innebærer at de ikke lenger er i stand til å jobbe.
Den ene er oppmerksom på muligheten til å sykmelde seg og vil derfor gå inn i et løp som starter med ett års utbetaling av sykepenger, deretter – i alle fall i teorien – fire år med AAP og deretter uføretrygd fram til fylte 67 år.
Hvorvidt denne personen i tillegg velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden (og Ny AFP) fra 62 eller senere er i denne sammenheng irrelevant.
Sammenlignet med den andre personen, som ikke er oppmerksom på denne muligheten, vil den første sitte igjen med inntil fem års utbetaling av sykepenger/uføreytelser. I tillegg er sykepengene, AAP og uføreytelsene i seg selv pensjonsgivende (ulike regler avhengig av årskull) og vil øke verdien av selve alderspensjonen i folketrygden. Og på toppen av det hele vil den første bli skjermet for deler av levealdersjusteringen og vil derfor få en høyere alderspensjon.
Eksempel 3
Som 2, men i dette tilfellet kvalifiserer begge i tillegg for Ny AFP i privat sektor. Den ene er i tillegg oppmerksom på at sykepenger og AAP ikke er til hinder for vilkårene for Ny AFP i privat sektor og sørger for at trygdeytelsene kommer til opphør før overgangen fra AAP til uføretrygd.
Forskjellen blir den samme som i foregående eksempel, men omfanget av dobbelte ytelser som i utgangspunktet er tenkt å erstatte hverandre, blir enda større.
Gråsoner
Det gamle pensjonssystemet opererte med en hovedregel om at pensjonstidspunktet var 67 år og at personer som ikke var i stand til å jobbe så lenge fikk tilgang til andre ytelser som erstattet lønnsinntekt i perioden fram til dette tidspunktet (dagpenger, gammel AFP eller uføreytelser).
Ulempen med et slik system var at mange ikke hadde mye økonomisk incentiv for å fortsette å jobbe etter fylte 62 år.
De nye pensjonsreglene gjør at det nå er langt mer økonomisk lønnsomt å fortsette å jobbe etter fylte 62 år: Arbeidslinja er ivaretatt.
Men samtidig består systemet med utbetaling av ytelser til personer som ikke har mulighet til å jobbe i perioden 62 til 67 år.
I mange tilfeller er det en gråsone mellom personer som «ikke ønsker» å fortsette å jobbe etter fylte 62 år og personer som «ikke har mulighet» til å gjøre det.
Og den økonomiske forskjellen mellom de to kan være mange hundre tusen eller flere millioner kroner.
