Du er her

Når offentlige bedrifter velger innskuddspensjon

Publisert: 05.11.2018

Mange bedrifter med offentlig tilknytning har Offentlig tjenestepensjon (OfTP).

Pensjonsreformen for offentlig sektor er nå vedtatt og innebærer at tjenestepensjoner også for offentlig ansatte blir harmonisert med de prinsippene som gjelder for pensjonsreformen generelt og som allerede har vært gjeldende i private bedrifter siden 2011.

For personer som er født etter 1962 innebærer dette som hovedregel at man ved utgangen av 2019 blir meldt ut av dagens offentlige tjenestepensjon og får en Oppsatt pensjon som dokumenterer pensjonsrettigheter opptjent basert på det gamle regelverket. Samtidig blir man meldt inn i den nye pensjonsordningen hvor opptjeningen er innskuddsbasert, men hvor utbetalingen fortsatt er livslang.  

Det finnes bedrifter som hittil frivillig har valgt å videreføre en offentlig tjenestepensjon, men som nå benytter muligheten til å gå over til innskuddspensjon i stedet. En slik prosess gjennomføres i praksis ved at gammel ordning lukkes, slik at nyansatte blir medlem av innskuddspensjonen. I tillegg får gjerne eksisterende medlemmer mulighet til å flytte over.  

De som tilrettelegger for omdanningen vil typisk presentere regnestykker som viser at man vil tjene mye på å bli overført til innskuddspensjonen selv om innskuddene er like. Desto yngre man er, desto mer vil det lønne seg å bli overført. Årsaken er at tilrettelegger mener du kan oppnå en vesentlig høyere avkastning på pensjonskapitalen i årene fram til pensjonstidspunktet ved å bære risikoen selv i forhold til at pensjonskapitalen skal reguleres i takt med grunnbeløpet, slik tilfellet er i Ny OfTP.

Hva man velger å gjøre i en slik situasjon er altså avhengig av om man tror på de forutsetningene som er lagt til grunn, om man er villig til å velge den risikoprofilen som regnestykket baserer seg på samt om man til slutt ender opp med en tilfredsstillende blanding av pensjoner med og uten livslang utbetaling.

Når man blir konfrontert med et slikt valg, blir det typisk fokus på alderspensjonsdelen. Likevel er det viktig også å være klar over at valget kan ha konsekvenser for andre pensjonsrettigheter:

  • AFP
    For personer som er født i 1963 eller senere kan man med noen viktige forbehold legge til grunn at vilkårene er harmonisert og at pensjonenes størrelse er sammenfallende for begge alternativer.
    Personer tilhørende tidligere årskull vil ved bytte av pensjonsordning risikere å miste retten til AFP eller i alle fall få en AFP som er helt annerledes innrettet. Det er individuelle forhold som bestemmer om det vil være gunstig å kvalifisere seg for gammel eller ny AFP.
     
  • Uførepensjoner
    I OfTP reguleres uførepensjoner under utbetaling i takt med lønnsveksten (G-regulering), mens dette i private bedrifter ofte ikke er tilfelle. Det er gjerne også forskjeller i barnetillegg, spesielt hvor lenge barnetillegg utbetales.
     
  • Etterlatte-, gjenlevendepensjoner og barnepensjoner
    OfTP har omfattende pensjoner til gjenlevende ved tidlig død. I private ordninger er pensjoner til gjenlevende ektefeller mer og mer erstattet med en engangsutbetaling.
    I mange tilfeller, og spesielt for personer som har opplevd skilsmisse, har en slik engangsutbetaling store fordeler.

Tags:

Bokmerk og del