Du er her

Hvordan velger man mellom AFP og uføreytelser?

  • Eksempel 1: AFP-alternativet
     Eksempel 1: AFP-alternativet
  • Eksempel 1: Uførealternativet
     Eksempel 1: Uførealternativet
  • Eksempel 2: AFP-alternativet
     Eksempel 2: AFP-alternativet
  • Eksempel 2: Uførealternativet
     Eksempel 2: Uførealternativet
Publisert: 06.04.2018

Et valg som er relevant for mange

Halvparten av alle arbeidstakere i privat sektor er ansatt i AFP-bedrifter. Mange av disse vil ved 62 årsalder oppleve å ha en redusert inntektsevne og følgelig oppfylle vilkårene for fulle eller graderte uføreytelser.

Vedtektene for Ny AFP er klare på at «Ny AFP ytes ikke til personer som etter fylte 62 år har mottatt uførepensjon fra folketrygden» og senest ved 62 år må man derfor ta en endelig beslutning om man skal si fra seg AFP eller uføreytelser.

Det eneste entydige rådet som er mulig å gi til personer som ender opp i denne situasjonen, er å sørge for å få utredet begge alternativer på en skikkelig måte, slik at man fullt ut forstår konsekvensen av både det alternativet man velger og det alternativet man velger bort.

Eksemplene nedenfor gjelder for privat sektor, men problemstillingen er i høyeste grad relevant også for personer i offentlig sektor. Både de årskullene som pensjoneres basert på dagens gamle regler og de årskullene som vil omfattes av de nye reglene.

Kalkulatorene er uengnet

De fleste personer får en pensjon som setter seg sammen av mange ulike komponenter. Hvilket alternativ man velger vil påvirke ALLE pensjonselementene, ikke bare uføretrygd og AFP. Effekten vil ikke være begrenset til perioden 62 til 67 år, men vil ha livslang effekt. Og velget vil ikke bare påvirke hvor høy pensjonen blir, men også hvordan pensjonen reguleres fra år til år så lenge du lever. 

Og det er viktig å være oppmerksom på at uføreytelser skal beskattes på en annen måte enn AFP-pensjon.

De offentlig tilgjengelige kalkulatorene er direkte uegnet til å gi en samlet kvalifisert vurdering fordi de ikke tar høyde for noen av følgende konsekvenser av valget:

  • Ulik beskatning
    Alle uføreytelser skal nå beskattes som lønnsinntekt, mens AFP beskattes som pensjon. AFP har også en skattefri del.
     
  • Ytelsene reguleres på ulik måte under utbetaling
    Uføretrygd reguleres i takt med grunnbeløpet, mens de tre ulike komponentene av AFP reguleres med en lavere sats
     
  • Ytelsene på ulik måte påvirker framtidig opptjening av alderspensjon i folketrygden
    Mottakere av uføretrygd opptjener alderspensjon basert på de gamle opptjeningsreglene. Ny AFP er ikke pensjonsgivende.
     
  • Valget påvirker hvilke år alderspensjonen skal reguleres med høy sats
    Mottakere av full uføretrygd må vente med uttak av alderspensjon til 67 år. I denne perioden reguleres pensjonsopptjeningen i takt med grunnbeløpet. Alderspensjon under utbetaling reguleres derimot med grunnbeløpet fratrukket 0,75 prosentpoeng.
     
  • Delvis skjerming av alderpensjonens levealdersjusteringen for uføre
    Mottakere av uføretrygd skjermes for deler av levealdersjusteringen.
     
  • Valget påvirker omfanget av framtidig medlemskap og opptjening av alderspensjon i tjenestepensjonen
    Uføre forblir medlem av tjenestepensjonsordningen til 67 år og fortsetter å opptjene alderspensjon omtrent som om de fortsatte å jobbe. Arbeidstakere som fratrer med AFP meldes ut av pensjonsordningen.
     
  • Valget påvirker utbetaling av andre uførepensjoner
    Uføretrygdede vil automatisk også motta uførepensjon som følger av sine fripoliser. Dette skjer ikke for AFP-pensjonister.
     
  • Valget gir ulik motivasjon til å utnytte restarbeidsevnen
    AFP-pensjonister kan jobbe ubegrenset uten avkorting, mens uføremottakere får avkortet uføretrygden i henhold til kompensasjonsgraden når inntektsgrensen overskrides.

Hvilke samlede fremtidige brutto og nettoutbetalinger man vil ende opp med i hvert enkelt framtidig år, vil være avhengig av hvilket alternativ man velger.

Hva som lønner seg vil for det første være avhengig av mange faktorer som er kjent på beslutningstidspunktet (historisk pensjonsgrunnlag, pensjonsordningen man nå er medlem av, lønnsnivå etc.). For et andre vil det være avhengig av hvilke planer man har til fremtidig utnyttelse av restarbeidsevnen.

Med utgangspunkt i dette kan man sette opp scenarier og beregne disse for både AFP-alternativet og uførealternativet.

Netto Pensjonsverdi for hvert av scenariene vil uttrykke hvilket alternativ som er økonomisk fordelaktig.

To konkrete eksempler

I bildekarusellen øverst har vi presentert slike beregninger for to ulike arbeidstakere som begge er født i 1956 og som derfor må velge i løpet av inneværende år:

  • I Eksempel 1 tjener arbeidstakeren 502.000 kroner på å velge AFP i stedet for en 50 prosent gradert uføretrygd.
  • I Eksempel 2 tjener arbeidstakeren 2,8 million kroner på å velge uføretrygd framfor AFP.

Begge disse differansene er beregnet etter skatt.

Eksemplene er på ingen måte ekstreme, men er satt opp for å illustrere hvilke utslag et feil valg kan resultere i.

Mange vil ende opp i en situasjon hvor uførealternativet isolert sett gir en bedre pensjonsøkonomi enn AFP-alternativet. Samtidig er det likevel slik at kvalitative kriterier tilsier at man likevel ønsker å velge AFP-alternativet dersom forskjellen ikke er for stor. Så da blir det en vurdering hvor mange tusen kroner pr. måned denne kvalitative tilbøyeligheten faktisk er verdt.

Ukjent tredje alternativ

For mange av de personene som må velge mellom uføreytelser og AFP finnes det en mindre kjent tredje mulighet, som for mange ender opp med å være det klart foretrunkne alternativet.

Individuell pensjonsvurdering

Vårt rådgivningskonsept Individuell pensjonsvurdering er spesielt godt egnet som beslutningsgrunnlag for slike valg.

Bokmerk og del