Høy marginalskattesats på pensjoner
Det er en utbredt misforståelse at pensjon nesten er fritatt for beskatning.
De to figurene i bildekarusellen til høyre viser marginalskattesatsen for hhv. pensjon og lønnsinntekt basert på de skattesatsene som er vedtatt for 2017.
Figur 1 viser at marginalskattesatsen for pensjoner over 185.000 kroner i all hovedsak er på 37,5 prosent eller høyere. I ett intervall er den sågar over 47%!
Marginalskatten på lønnsinntekt er i samme intervall stort sett på 34,6 prosent.
Når man tar hensyn til at lønnsinntekten i seg selv er pensjonsgivende, blir den "effektive" marginalskattesatsen for lønnsinntekt mye lavere. Hvor mye lavere den blir og i hvilket inntektsintervall effekten oppstår, avhenger for det første av hvilket årskull man til hører og for det andre hvilken lønnsutvikling man har hatt gjennom karrieren.
Enklest er det å beregne effekten for personer som er født i 1963 eller senere og derfor har pensjonsopptjening i folketrygden fullt ut basert på nye opptjeningsregler. I Figur 2 er virkningen av pensjonsopptjeningen beregnet for en person som er født i 1963 eller senere og vist som et mørkegrønt felt. Den effektive marginalskattesatsen for lønnsinntekter under innslagspunktet for nivå 3 av den nye trinnskatten er altså på kun 22,8 prosent.
Forskjell på gjennomsnittlig skatteprosent og marginalskattesats
Det er viktig å være oppmerksom på forskjellen på de to begrepene og hva konsekvensen er for den som planlegger sin egen pensjonsøkonomi.
På lønnsinntekt betaler man skatt allerede fra drøye 50.000 kroner. Pensjon er under normale forutsetninger skattefri opp til drøye 185.000 kroner pr. år. For den delen av pensjonen som overstiger dette nivået betaler man imidlertid en høy andel i skatt (marginalskattesatsen). Ettersom en stor del av pensjonen er "fritatt for beskatning", vil den gjennomsnittlige skattesatsen på pensjoner normalt være lav.
Konsekvensen blir for eksempel:
- Dersom du som lønnsmottaker får mulighet til å velge om du vil ha et beløp utbetalt nå (og beskattet som lønnsinntekt) eller å få det utbetalt senere (og beskattet som pensjonsinntekt) er det marginalskattesatsen som er relevent og det kan svært godt tenkes at det vil lønne seg å velge det førstnevnte alternativet.
- Dersom du har valget mellom å fortsette å jobbe i offentlig sektor etter fylte 62 år og motta en lønn som beskattes som lønnsinntekt eller å motta AFP (hvor brutto AFP er vesentlig lavere enn brutto lønn), vil forskjellen på netto lønn og netto AFP være mye mindre ettersom gjennomsnittlig skatteprosent for AFP-en blir mye lavere enn gjennomsnittlig skatteprosent for lønnsinntekten
- Tilsvarende blir det dersom du skal velge mellom uføreytelser og AFP, forsåvidt både i offentlig og privat sektor
I mange sammenhenger er de offentlig tilgjengelige kalkulatorene ubrukelige fordi de aktuelle alternativene beskattes ulikt.
