Lederpensjoner er den tredje formen for bedriftsbetalte pensjoner og kommer altså på toppen av tjenestepensjoner og AFP.
Individuelle og kollektive lederpensjoner kommer i ulike former og har ulike funksjoner, men har det til felles at de dekker et behov utenfor de rammene som pensjonslovene definerer.
Det enkleste er å beskrive lederpensjonenes tre målsetninger ut fra det gamle pensjonssystemet:
- En lavere pensjonsalder enn 67 år
- Lønn over 12G også pensjonsgivende
- Mulighet for rask opptjening av fulle pensjonsrettigheter
Med det pensjonssystemet som fantes før pensjonsreformen, var det enkelt å definere slike lederpensjoner, uansett om de var finansiert over drift («driftspensjoner») eller var fonderte.
Det er to problemer med mange av de driftspensjonene som mange bedrifter har etablert for sine ledere:
- Selve definisjonen av lederpensjonens størrelse er relatert til pensjonssystemet før pensjonsreformen og gir ingen mening med dagens pensjonssystem.
- Bedriften har valgt å oppfylle sine forpliktelser overfor lederne på en måte som innebærer at vilkårene i skatteloven for utsatt beskatning ikke er oppfylt. Mange ledere sitter altså med pensjonsrettigheter verdt mange millioner som skulle vært innberettet og beskattet som lønnsinntekt for mange år siden.
Vilkårene for gunstig beskatning av lederpensjoner er gradvis blitt strengere de siste 15 årene og mange er ikke oppmerksom på det ene kriteriet som bestemmer om pensjonsopptjeningen skal beskattes løpende som lønnsinntekt eller som pensjonsinntekt ved utbetaling.
Vi ser nå også at det finnes pensjonsleverandører som mener de har funnet smutthull i de gråsonene i skatteloven hvor lederpensjoner beskrives.
Bedrifter som velger å benytte seg av slike pensjonsprodukter bør sørge for å få avklart hvem det er som har risikoen dersom disse smutthullene viser seg likevel ikke å være reelle: Lederen, bedriften eller leverandøren.
